Nå skal eldre få leve hele livet…

Nå kommer Eldrereformen! En kvalitetsreform for eldre!

Nå skal vi som har levd i en mannsalder få lov til å “leve hele livet”.

Neida, jeg skal være snill og ikke fleipe med det. Dette er faktisk veldig seriøst, og har en rekke flotte intensjoner i seg. Nå engasjere Nexans seniorlag både pensjonistforreninger og frivillige organisasjoner for å få satt fokus på dette.

Jeg vet ikke om du så “Trygdekontoret” for noen uker siden. Der var blant annet denne dama og imponerte på mer enn èn måte. Det er ingen tvil om det kan være mye lyd i eldre.

Men det er mye lyd i seniorpensjonistene i bygda vår også. I alle fall i noen. Nexans Seniorlag bryter med reglene i Pensjonistforbundet, som sier at lokale forreninger skal hete Pensjonistforreninger. Men ka farsken, vi gjør det likevel! Nå skal Seniorlaget ut på tur om ikke lenge, det kan du lese om ved å klikke HER. Det blir mer informasjon etterhvert, både om “Eldrereformen Leve hele livet” og turen til Nexans Seniorer. 

Det er ingen tvil om at det er lettere å huske de fine og gode dager, enn dager med mange plager. I alle fall føler jeg det sånn, at det litt mindre hyggelige blir fortrengt. Uansett så er det ikke tvil om at det er en vesentlig forskjell på å vokse opp i disse dager enn det var da dagens seniorer gjorde det. Og det fine med å bli gammel er at man blir unnskyldt om man tråkker i salaten!  Men store i kjeften kan vi være til tider, sånn er det bare…

Jeg skrev jeg noen ord i en liten tankestund for noen år siden, om de såkalte “gode gamle dager.”…

 

Vi gamle og sære, bør ikke tvære om gamle dager som ikke er nære!

Men minner er minner, for menn og for kvinner. Fra tida da ikke alt gikk på skinner!

Det er ikke sånn at det gjør det i dag. Så ikke bær nag, til de gamles behag.

Men hender det frister, med hender vi vifter og sier: “Vi også var unge en gang”.

Det var jo en tid, der vi alle var fri, og ante en mangel på tvang.

Det var ikke klubber og organisering. Jo, kanskje litt idrett med felles trening.

Men aller mest vi styra som best, lenge før vi fikk gå på fest.

Vi klatra i fjellet så steilt og bratt, bygde hytter i trær og kratt.

Vi lå langflat på kaia og fiska mort, eller i elva uten kort.

Vi bodde i fjæra med båter og flåter, svømmekunst var bare gåter.

Vi kasta på stikka, og øksa og spikka, det hendte vi blødde, men ingen klikka.

Vi klatra i trærne, skrubba opp knærne. Men mamma og pappa var rimelig trygg.

Blå flekk og skrubbsår fra hode til tærne, midt i blant rødkanta stikk av mygg.

Men nå er det bare minner!

Som et “Husker du..?”

Men en ting vi vet både jeg og du!

Ingen kan klare på tida å snu.

 

7 kommentarer
    1. Viktig at di eldre også blir “regna” med..så får vi håpe den reformen har noe for seg i praksis ! Samfunnet har mye fokus på ung og “sprek”..og det er det jo ingen som blir resten av livet… Kjenner igjen mye i det diktet/orda dine..skrubbsår og plaster var jo nesten daglig i barndommen sommerstid.. Gt. Sara (er vel det hun med gitaren heter)..er kul og viser at det også er mangfold blant eldre folk … Ha en fin dag videre 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg