Når det gjæra og væks….

Det gnaga i magen av længsel og løst.

Kneipen på Coop è ei fattesli’ trøst.

Nei – ska det vær’, kræves mel og gjær.

Og ei som kan bland’ så den vokse sè svær.

Det brumma og surra, mæns magen den knurra.

Snart ska’ den knas, mè iver og stas.

Finne fasongen, og rætt inn i varmen.

Snart plinge gong gongen, førr dufta og sjarmen.

Du fader allmækti’, no blei è andækti!

Dette è rætt og slætt storslått og prækti!

No’ ha du sett det første værs!

Så ska’ det andre straks tell pærs

Hørte du lyden, det brumma og surra?

Ka è det du sei, va’ det ingen som knurra?

Klikk då førr farsken på pila og lytt!

Du ska’ slætt ikke føle de’ lura å snytt!  

Der va’det gjort min ælskede kjære.

De blei både gode og store og svære. 

.

10 kommentarer

Siste innlegg