Nå slipper elva isen, flak for flak kommer seilende ut i fjorden. Om ingen sladrer til mine barnebarn, så kan jeg fortelle at det var en yndet sport da jeg var gutt, å seile på isflak så langt ut som vi torde.
Det var før noen hadde vett til å fortelle at det kunne være farlig.
I det hele tatt så var livet i fjæresteinene og på fjorden fasinerende.
I går var det nærmest springflo, så den naturlige dammen fyltes av ”ferskt” sjøvann.
Der var isen på det nærmeste borte. Litt bevegelse i vannet har sikkert gjort sitt.
Det er vakkert, og håp om at det våres sakte men sikkert.
Får bare sola slippe til noen dager, så blir det bra 😀 Du herlige land, hvor vakker du er. 😀
3 kommentarer
Vakker natur og flotte bilder 🙂 Ja nå blir vel snøen borte snart så vi kan gå tørrskodd ved vannkanten 🙂 Pappa vokste opp like ved elva..og da var det seiling både på isflak og tømmerstokker har jeg hørt.. jeg har vel ikke prøvd det, men likte godt å knekke isen inne ved land når det ble vår..
Mange minner 🙂 Men kanskje ikke all ”lærdom” som er verdt å videreføre til nye generasjoner 😀
Så vakre bilder, Jan! Nydelig……. 🙂