Noen tanker i et gammelt hode….

Har du hørt det… ?

Når noen spør om du er med i en Pensjonistforrening… ?

Nei SÅ gammel er jeg ikke!

Nå trodde jeg ikke at det var aldersgrenser for å bli med i Pensjonistforeninger.

Det er det heller ikke! Tro meg, det har jeg sjekket grundig. Men man må være pensjonist.

Og vet du hva… ?

Man trenger ikke være en gammel pensjonist. Ikke en halvgammel en gang!

Det er faktisk det mange Pensjonistforeninger mangler!

UNGE pensjonister.

Som kommer inn med nye impulser og erfaringer.

I fjor skjedde det noe helt spesielt i Norge.

Da passerte pensjonistene den magiske grensen på 1.000.000.

Nå er vi omtrent like mange pensjonister i Norge, som barn/unge opp til 18 år.

Tenk på det du!

Og tenk om vi lagde et barnetog og et pensjonisttog i Norge på 17. mai?

To like lange tog. Kanskje et tankefullt eksperiment.  

Gjennomsnittsalderen i en Pensjonistforrening burde jo være konstant.

Kanskje ikke sånn matematisk konstant. Det er jo ikke alle som får oppleve å bli pensjonist.

Likevel blir vi flere og flere, år for år. Pensjonister altså.

Medlemmer i Pensjonistforeninger blir ikke flere. 

Den skremmende Eldrebølgen har vi hørt om lenge.

Men er det skremmende at vi lever lengre… ?

Det ble en merkelig opplevelse å skjønne at jeg var en del av den.

Liten som jeg er, så blir jeg vel bare en strømvirvel i ytterkanten.

Men tenk så store vi kunne blitt, om vi alle var med i en pensjonistforening.

Det ville blitt en Tsunami som kunne skremt vettet av Stortingspolitikere.

Om de tukla med pensjonen!

Ikke bare det… !

Det har blitt komplisert, dette samfunnet vårt. Ikke minst gjennom Pandemien.

Den digitale smitten er kanskje den som rammer mest, nå i hvert fall.

Nå må ikke noen komme å påstå at vi gamlinger er noen teknologiske sinker!

Tenk på hva vi har opplevd og lært å håndtere gjennom livet.

Det er bare å røske ut alt det elektriske i huset.

Erstatte med bøtter for å bære vann i, vedkomfyr, badestamp og vaskebrett.

Pluss på et sjarmerende utedo, og solid handmakt for alt som skulle gjøres inne og ute.

Takk og pris for at alle barn og unge slipper å lære seg alt det fra grunnen.

Men den digitale smitten…

Nå holdt jeg på å glemme den, i all mimringa om gamle dager.

Den brer om seg, og det vil bare øke på.

DET er tsunami det!

Og det finnes verken vaksine eller medisin mot det!

Men vi kan stå sammen og lære hverandre og hjelpe hverandre.

I en Pensjonistforrening for eksempel.  

Pensjonistforbundet har fokus på dette.

Nemlig.

Bare se og hør på filmsnutten under.

Av og til kan man bli litt misunnelig på sjura.

Som bygger sitt hjem på samme måten, år etter år.

Nå har jeg fulgt med på årets prosjekt, i syrina rett utenfor stuevinduet.

Men jeg har innsett det…

DET er jeg FOR gammel til…  

Å herme etter sjura!

Antagelig er det lettere å leve med og i den digitale verden.

Særlig når man er medlem av Pensjonistforeninga!

God helg!

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat