Kjenner du streif av en varm liten vind?
Som stryker så mildt over hår og kinn.
En stille hilsen fra sommerens svale.
Som tenkte seg om, før den fant sin dvale.
***
Den søker seg inn mot ditt slitne blikk.
Gråter en tåre for smerten du fikk.
Klemmer deg kjærlig og aldri forsvinner.
Når dager er over – blir tanker minner.
***
Kan vi som vinden – finne din tanke?
Kjenne et håp – som hjerter vil banke?
Finne en vei inn der minnene skapes.
Trygge en nærhet der ordene tapes.
***
Når smilet lyser og øyne glitrer.
Kjenne det kribler, erter og smitter.
Da føles gleden som varmer vårt indre.
Vi ville som vinden, trøste og lindre.
***
Kjenner du streif av den iskalde vind?
Da er det vinter som sier «forsvinn».
Sommer og høsten med bråhast forsvinner.
Smerten er verst før den ender som minner.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Så vakkert Jan
Tusen takk snille du
Så vakre bilder og tanker ord.
Jeg vil at vinden skal blåse bort korona. Og nå ble plutselig sykdommen veldig nærme her!
Men nå får man hygge seg med lørdagskvelden…Klem oppover!
Tusen takk skal du ha.. vi må bare innrette oss.. klemmer tilbake
dette var et nydelig dikt og herlige bilder ,ord som rørte på en vakker måte ,ha en fin søndag
Tusen takk, veldig hyggelig å høre
Takk det samme til deg 
Ååååå så nydelig, Jan! Tusen, tusen takk – og ei lita tåre fra meg! God klem og god søndag <3
Tusen takk snille du.. og takk det samme. Nyt dagen… Klem <3
Vakkert
Tusen takk skal du ha
Nydelige ord og bilder <3
Ønsker deg en god mandag
klem
Tusen takk det samme,, skjønt mandagen har fordufta, og tirsdagen er på hell
Klem