Hva kan man ikke finne på en liten vandring i fjæresteinene? Bildene er tatt i går, på Påskeaften på Øyra. Ordene dukket opp nå i Påskedagens stille stund. Jeg er sikker på at du ser andre ting, og det er slik det skal være.
Naturens ertende påfunn.
En virvel i vann.
Fasinerende i grunn.
Blir stående en stund for å se hva den kan.
Men det er bare et hull, et hull i vann?
Ja, spør om du kan. Det er bare tull.
Et hull som forsvinner i rør.
Det er bra at du spør.
For ut kommer vann, uten et eneste hull.
Et løfte er brutt.
Det er over for evige tider.
Et hjerte ble knust og lider.
Revet i to som papir.
Det smerter og svir.
Det er ikke mer, det er slutt!
Hva er dette her?
Kanskje et rede av tare og tang.
Ikke et hjerte, men gansk nær.
Naturen sliper med vann og sand.
Hva den kan.
Naturens mektige skaperhær.
Fortsatt God Påske der du er!
Flott dikt, mye som kan trigge skrivegleden 🙂
Ja det kjenner du godt til 😀 Tusen takk 🙂
Du skriver og skriver… Hva du kan.. Hva du får til.. 😀 Flink…
Tusen takk og takk det samme. Du har så mange flotte og fargerike innlegg 🙂 Med hjarte på rette staden 😀
Du finner inspirasjon i så mangt. Det beundrer jeg 🙂
Fortsatt god påske til deg og dine 🙂
Ler,, og takker 😀 Holdt på å si… ja du skulle bare visst 😀 Takk det samme til dere 🙂
Vakkert, Jan! Flotte ord! Nyt den siste påskedag 🌞🐥🌞
Tusen takk og takk det samme til deg 🙂 Klem fra meg 🙂