Det er vakkert når sola takker for seg og gjemmer seg for natta.

Men det gjør ingenting, så lenge den dukker opp igjen.

Uten alt for langt fravær.

Det er på denne tida at forskjellene fra nord til sør er størst.

Selv om sola er lik, kalenderen er lik, så har naturen en litt forskjellig syklus.

Påska ga fine anledninger for turer.

For vår del, med en del av vår nære familie.

Da snakker jeg ikke om de omfattende turer.

Men enkle og lett tilgjengelige, med bittelita vått og tørt.

Litt næring, med andre ord.

Akkurat som naturen på denne tiden.

Næring for å våkne til liv etter en lang vinter. 

Men noen må ta det litt mer seriøst.

Som et av våre barnebarn.

Det ble for puslete med vårt turopplegg.

Her var det snakk om intervalltrening i trappene i mektige Fløybakken.

Skjønt mektig… det begynner nok å bli en stund siden siste nedslaget her. 

Storfurua på Storjord står han av.

Uansett vær og vind.

Et symbol på naturens mektighet. 

Men bjørka i all sin vårlige nakenhet, fornekter seg ikke.

Et viktig lyspunkt i naturens mangfold.

Snart eksploderer dette i et mangfold av farger.

Her eksisterer ikke noe “om eller men”.

Det er bare snakk om “når”.

Like sikkert som sola gjemte seg bak fjellene i vest, dukket månen opp bak fjellet i øst.

Naturens vakre mangfold til alle døgnets tider.

Takk for disse opplevelser.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat