Den er her, snikende iskald og våt.
Det nytter verken med hyl eller gråt.
Høstens fortærende, kraftfulle makt.
Fnyser i hovmod sin kalde forakt.
Intet kan gjemmes og skjules for den.
Gi deg i nåde og møt den som venn.
Naturens prakt, unik i sitt mangfold.
Søker seg sammen som levende skjold.
Holder ut gjennom nærhetens støtte.
Krefter tappes, de vakler så trøtte.
Sakte, så sakte de siger mot jord.
Ned til det stedet hvor røttene bor.
Men noen vennskap glitrer i glede.
Oppstår nesten som født i et rede.
Et lite frø fra et helt annet sted.
Finner en «stemor», der slår det seg ned.
Midt mellom bjørkas hvitkledde stamme,
Vokser den frem som bilde i ramme.
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat
14 kommentarer
Så vakre ord, Jan – og det nederste bildet er toppen….. klem og god helg <3
Tusen takk skal du ha,, klem og god helg til deg også <3
vakkert dikt til årstiden som nå har kommet,nå liker jeg høsten ,ikke så godt vinteren,men den kommer så ja vi får favne den som en venn :=)
Tusen takk skal du ha 🙂 Vinteren blir ikke lettere med åra 🙂
Flotte bilder og rå tekst! Du er dyktig på ordspill og bilder i hop! Takt og tone…kommer nook bra med at du er musikalsk og synger! Good klem…
Tusen takk skal du ha 🙂 God klem tilbake, og fortsatt god bedring 🙂
Nydelig rett og slett <3
God lørdag til deg!!
klem
Tusen takk skal du ha <3 klem
Så vakkert og rørende. Veldig fine ord på en lørdag <3. Riktig god helg.
Tusen takk skal du ha <3 og takk det samme
Nydelig dikt Jan. Du er en ordsmed. Ingen kan nå deg på det området. 🙂 Du er best!
Tusen takk snille du <3 klem
Du er så.flink med ordene. Det er en glede til oss som.leser:)
Tusen takk snille du 🙂