Nesten bare erter…

Ja du ser jo det? Det er jo bare erter! Men er nå erter bare erter?

Arten er ei gamal kulturvekst og det er gjort historiske funn som syner at erter har vore dyrka i minst 10000 år. I samband med arkeologiske utgravingar i palasset til Kong Priamos av Troja vart det funne ei krukke med over 180 kg erter, som heldt seg fint i 3000 år. I Burma har ein, ved hjelp av karbon-14-metoden, datert erter til ein alder på 9770 år. 

Greit med et historisk sus over erta, Men en ting er i alle fall sikkert her i huset, at erter er godt å ha i hus. Men ikke sånne poser med ferdig ertestuing. Nei, det må være hjemmelaga og en perfekt balanse mellom søtt og salt. Men det blir jo et svare strev om man skal lage det fra bunnen hver gang! Nei, her kliner vi til med et par kilo i slengen.

Nå må jeg innrømme at det er min kjære som “kliner til” for det aller meste! Jeg fikk jo et lite tips om at kasserollen var for liten for fire pakker med erter. Eller, det vil si at den VILLE bli for liten etter en natt i vann. Jaja, lov å prøve og lov å finne frem en større, sånn etterhvert. 

Etter nattens bløtlegging så skylles ertene i rennende kaldt vann og settes på kok med vann såvidt over de grønne. 

Nå klarer den seg stort sjøl, men kan være greit å ”snurre litt” på kasserollen så det ikke setter seg i botten. Kanskje etterfylle litt vann også. Vi prøver å røre minst mulig før den er ferdigkokt. 

Denne årstiden er perfekt for sånne sysler. Det er bare å lempe kasserollen ut i snøen på terrassen. 

Altså, smakstilsetninga styrer madammen helt og holdent. Jeg kan bare bekrefte at den er knallgod. Men om noen spør. så får de svar! Når stuinga er kald, så er det bare å lage porsjonspakker.

Denne gangen ble det 20 porsjoner, i ”vår” størrelse. Nå er de prekivert i fryser og klare til bruk etter en liten runde i microen.

Det er jo en ting til vi lager hjemmelaget, og det er syltetøy. Aller mest fordi vi spiser mye syltetøy, både tyttebær, bringebær og blåbær. Jordbær er tabu her i huset. Men også fordi madammen har diabetes, og det diasyltetøyet på butikkene er nå sånn passe..

Her er det blåbær som står for tur. Et par dager før så gjorde vi klar resten av det vi hadde av tyttebær i fryseren. Sjefen er striks på oppkoking, avskumming og innrøring av sukrin, og hva nå annet som er i bollen til høyre. Jeg er den eminente omrører. 

Vi fyller på glass når det er ganske så varmt, og snur glassene på hodet. Da blir det en form for ”hermetisering”. Sånn får de stå til dagen etter før de havner i fryseboksen. Oppskrift? – Ja den som spør får svar, så bare prøv 😀 

Jeg lover at jeg skal begrense min matblogging til et absolutt minimum!

 

9 kommentarer

Siste innlegg