Tenk om hvert eneste lille ord.

De som i tankene lever og bor.

Hadde vært ord for omsorg og varme.

Som ønsket hver eneste sjel å forbarme.

Som fyllte hvert eneste hjerterom,

Så omtanken aldri ble fattig og tom.

Småfuggel fryser i frost og i snø.

Vil de få leve, må de snart dø?

Aldri vi vet når stunden den kommer.

Verken i vinter eller i sommer.

Men de kvitrer i iver og glede!

Kanskje de drømmer om sommerens rede?

 

Nissen kommer, men aldri på sommer.

Men artig han er, og like kjær.

Ta han i mot som du gjorde den dagen.

Det kriblet forventning og spenning i magen.

Takk kjære nisse for den som du er.

En raring med skjegg og ganske så sær.

Symbolet det er der med gaver i hånd.

Omtanker pakket og pyntet med bånd.

Aldri vi vet når hender må slippe.

Aldri vi vet når du mister din klippe.

Aldri kan tårene vaske bort sorg.

Aldri du glemmer de hender du holdt. 

Løft dine blikk mot din barnetro.

Det gjør ikke vondt, den er bare god.

Tankene aldri vil dø av seg selv.

Kun når du selv har din siste kveld.