Ord bare ord..

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd. 

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

 

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det gi liv til de i ditt hjerte.

 

Når ordet er gitt, så vil noen det få.

Da er det for sent, å ordet ditt nå.

Lokket det frem litt smil og glede?

Eller det vonde og til og med vrede?

 

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kan forlange.

 

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

 

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen.

10 kommentarer

Siste innlegg