Tenk på alle måter vi kan kommunisere på i dag.

Ubegrensete muligheter, uansett hvor man er i verden.

Likevel bombes Ukraina sønder og sammen.

Likevel er det konflikter på alle slags nivå.

Likevel er det frykt og utrygghet både nært og fjernt.

Ikke langt bak fjellene her, ligger 4 unge menn.

Som døde i trening for å forsvare freden.

Amerikanske soldater som styrtet i døden.

Hvilke ord skal man bruke for å forklare sånt?

Ord, denne vanskelige kombinasjonen av bokstaver.

Som kan være så sterke og svake på samme tid.

Som kan skjære i hjerter eller lindre smerter.

Diktet mitt under er ikke helt nytt, men omskrevet en god del.

Det føltes så riktig.

Akkurat nå. 

 

**********

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd.

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

*****

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

*****

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det bli gitt fra ditt eget hjerte.

*****

Når ordet er gitt, vil noen det få.

Da er det for sent, til å angre på.

Lokket det frem litt smil og litt glede?

Eller det vonde, til og med vrede?

*****

Kunne man slette, kunne man angre.

Alt for ofte kan ord blir for mange.

Finne en form man slett ikke mener.

Dreper hvert håp som gjerne forener.

*****

Kanskje kan ordet trenge til hvile.

Kanskje kan ordet slippe å tvile.

Tenk om ordene spares og gjemmes.

Vil ondskapens sår forsvinne og glemmes?

*****

Kanskje vi heller trenger de stemmer.

Som vet hvilke ord som vennskap fremmer

De ord som blir frø i hjerte og sinn.

Som spirer frem fred der de slipper inn.

 

Tekst og bilder Jan E Håkonsen/Dedicat