Vi har fartet mye langs veiene i vårt vakre land i år.

Jeg får som regel øye på et eller annet som fanger interessen.

Ikke vet jeg om den vise mann, eller kvinne – satt i denne stolen og tenkte de tanker som hang på en annen vegg. 

Uansett hvem som formulerte og når – så fanget de min interesse.

Det blir det bilder av  

Er det ikke sant?

Hva er mer vakkert enn det første smilet fra en baby?

Men smilet har ingen aldersgrense.

Smil kan varme som intet annet elektrisk anlegg.

Det er til og med fullstendig uavhengig av kraftkriser.

Enten de er nasjonale eller internasjonale.

Er det ikke da merkelig at vi er så sparsomme med smilet ?

Eller er vi ikke ?

Sanne ord dette også, hvor de nå enn kommer fra.

Gjennom et langt liv har man møtt mange mennesker og hatt mange forskjellige vennskaper.

Men det skal innrømmes at det ikke er like lett å vanne og stelle de såkorn som en gang ble sådd.

Likevel har alle høstet sine buketter av glede.

Både store og små.

Denne finnes det nok flere tolkninger på.

Hvor er egentlig rett plass for rynker når man blir gammel?

Eller for å si det på en annen måte – hvor er det ikke rynker?

Men jeg tror jeg skjønner tankegangen, selv om jeg aldri har vært den som ler høyest.

Det finnes nok mange andre og mindre herlige egenskaper som skaper rynker.

Enn smil og latter. 

Men kanskje det ikke var den vise mann, eller kvinne som fant på disse visdomsordene.

Det kunne jo vært disse to, som stod på en hylle et annet sted i rommet.

De er i alle fall to.

Og det skal sies at en livsledsager skulle alle ha.

Men det er kanskje rom for tolkning det også….

Om det skaper flere eller færre rynker på de rette stedene. 

Vi ser da ikke så “misrynket” ut?

Eller hva? 

******”*****

Om du har forvillet deg inn på bloggen min, så ønskes du en riktig God Sommer.

Og det med et smil!

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat