Før i tida, så var alt “enten eller”. Det har jo forandret seg dramatisk. En stund så var det modifisert til “liksom”. “Liksom ikke helt, men nesten”. Det er det jo tatt doktorgrad på. I alle fall i følge Dagbladet, bare klikk og se HER.
Men nå har det jo tatt helt av. Nå skal ingenting “være eller ikke være”. Det skal bare være “på en måte”. Jeg prøvde å telle antall “på en måte’r” jeg hørte/leste på en dag. Men det gikk fullstendig i ball for meg. Det er helt utrolig hvor ofte det begrepet brukes.
Jeg har ikke tenkt å ta doktorgraden på dette, Det er jeg for gammel til, eller kanskje bare på en måte? Men hvordan oppstår sånne begrep?
Jeg skal ikke påstå at det kommer fra de politiske miljøer, men det jo det perfekte politikerspråk. “På en måte, så lover vi alt!”. Men hva lover de “på en annen måte” ?. Det hører vi aldri om. “På en annen måte”, er en dyp hemmelighet. Kanskje vi neste valg skulle gå å stemme, “på en måte”.
Men de aller fleste bruker jo uttrykket, og veldig mange i i annen hver setning. Jeg hadde aldri turt å si til min kjære: “Jeg elsker deg, på en måte”. Det hadde liksom ikke gått helt bra, tror jeg, på en måte!
Ja det er sant…men tror ikke jeg bruker det så ofte…..men…mange ord går bare på vane….
Sant 🙂 vi er litt vanedyr 😀
Hmmm – jeg bruker nok lissom, på en måte……. klem 🙂
Jeg får høre godt etter neste gang vi treffes 😀 Klem 😀