På løgnens røde tuver…

Nå frestes è grusomt, å skryt a mè sjøl.

Lægg ut løgna så brei som ei fjøl:

“Sjå ka è plukka, ei ørlita stund!”

Det rødma i  skogen, nei kor è lyg!

No rødma è sjøl, førr den va førr dryg!

Æres ska den som æres mè grunn. 

Mæn litt è jo sant, førr ausa è fant.

Den va i skapet dær kor è bor !

Plastkassen bar è, heilt mutters aleina! 

Inn i fra bilen, tell mè og ho mor. 

Pakka det gjord è, så svetten den rann.

Tænk å må slit’ sånn, gamle mann.

Kjøre å hente dær bærplukkar’n bor.

Trur jaggu at navnet va’ Ellinor.

Ho sto’ dær på trappa, rænska og rein.

Tell og mè bærplukkar’n smilte og skein!

 

Du kan få med deg de to siste års tyttebærturer, om du klikker HER

 

14 kommentarer

Siste innlegg