Det er ikke vanskelig å finne urettferdighet i denne vår verden.

Vi trenger ikke en gang gå utenfor landets grenser.

Da tenker jeg ikke på strømpriser..

Eller at vi atter en dag fyrer i ovnen her, mens naturen sakte drukner utenfor..

*****

Det vil si – jeg tenkte å skrive om det…

Men så fant jeg noe jeg har skrevet før, og da kom jeg på andre tanker.

Så da begynte jeg å jobbe litt med det….

*****

Kanskje er det ment å være sånn?

At urettferdighet er en prøvelse for oss mennesker?

Både for de som rammes og de som kan vise omsorg?

Ikke vet jeg.

Jeg har bare prøvd å sette mine ord på mine tanker.

De er neppe rettferdige de heller, på ingen som helst måte.

Rettferdighetens gåte.

 

Rettferdighet, dette vakre ord. Som er som en salme for mange. 

Hvor er det at denne er og bor? Som alle vil ha og omfavne? 

Ikke er den blant nyfødte barn, og ikke blant de som fikk leve.    

Blant ungdommens lek og yre sjarm, der finnes jo de uten glede.

Vi voksne burde klare å gi, rettferdighets gave til alle.

Men det er vondt og så trist å si, rettferdighet skal visst forfalle!

******* 

Livet er ikke rettferdighet, det tar og det gir uten mening.

Noen sliter og snubler av sted, mens andre får alt uten trening. 

Det kjennes innerst i sjelen din. En skjelving av frykt for det meste.

Stille du søker deg bort og inn. Du er ikke trygg blant din neste.

Rettferdighet, et slag på ditt kinn. Når følte du den var tilstede?

Uroen sliter i kroppen din. I avmaktens sinne og vrede!

 *****

I depresjonens lammende hånd. Du er ikke her og til stede.

Du sitter fast som en hund i bånd. Når kjente du frihetens glede? 

Rettferdighet, det håpløse ord! Kan hende du strever for mye?

Det er så mye som i deg bor! Som gjerne vil frem ut i lyset! 

 Det er ikke lett å se det svar! Når alt synes håpløst fortvilet.

Se det vakre du eier og har. Som bare er ditt her i livet.

***** 

Ditt varme hjerte banker i deg. Det vil også banke for andre!

Du har et smil som kan vise vei! Som kan vonde tanker forandre. 

Du har dine ben som tar et skritt. Men ikke for store og lange.

Vær glad når du beveger deg litt. Det er bedre enn skritt blir mange. 

Du har dine innerste drømmer. Hold fast på den som du liker best!

Blir de for mange, alle rømmer! Den ene kan bli din kjære gjest.

***** 

Det finnes en sti, for dine skritt. Kanskje gjengrodd, men likevel din.

Måtte en hånd kunne hjelpe litt. Finne vei gjennom omtanken sin.

Rettferdighet, et ord blant mange. Som formes lett gjennom skrift og munn. 

Selv i dager – tunge og lange, trenger ingen gå seg fast på grunn.

Det finns kun èn av deg i verden. Måtte den sannhet aldri bli glemt.

Vær glad i deg selv, på den ferden. Omtanken vinner der rettferd er gjemt.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat