l

Når du fanges i øyeblikkets stillhet.

Akkurat i den stunden månen gir deg sitt ja.

At den er der.

For deg alene i denne stunden.

Der du kan høre gjenklangen av egne tanker.

I den stillheten som rommer minner om barnestemmer og latter.

Som en gang skapte liv og røre mellom brygger og smug. 

Mens hammerslag og øksehugg lød som musikk i fjæra.

Månen var der da også.

Lyste over de staute menn.

Med frosne hender og kalde føtter.

Som formet hver planke til vakre båter. 

Båter som speilet sin egen skjønnhet i sjøen.

Fra lyset av månen.

Den samme månen som fanget nye stunder.

Der Blåfrosten skapte liv hvor minner var nedstøvet.

Opp av støvet vokste en kulturskatt så vakker og så unik.

Fullstendig blottet for fingeravtrykk fra politiske hender.

De dukket opp senere, for å slukke lysene og låse dørene.

Igjen bredde stillheten seg og skyggene ble lange.

Bare månene holder ut, i en sta forventning.

Mens den sender sine stråler utover fjorden.

Den føler kanskje det samme som så mange

Lykke til i Bodø byen og velkommen hjem igjen en vakker dag.

Bilde og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat