Det kan være en ulempe å fortelle en historie gjennom flere innlegg på bloggen. Det er ikke alle som har anledning til å lese alle innlegg, og da blir det ofte litt misforståelse om hva status egentlig er… Lungekreft operasjonen min ble utsatt fra tirsdag til fredag. I mellomtida var jeg innlagt på Zefyr Pasienthotell.
Her kommer siste kapittel fra denne reisen, så nå kan alle puste lettet ut 😀 Vil du lese de øvrige deler, så finner du de under arkiv og Desember 2019.
Fredag morgen er det dusjing på Zefyr og en kjapp gange over til avdelinga på Sykehuset. Der står en ren og pen og tom seng og venter på meg. Da er det bare å kle seg i sykehusklær og legge seg til å vente på at klokka skal gå.
Når jeg ble henta, så gikk det slag i slag, og jeg fikk knapt med meg noe som helst før jeg våknet som høvelig skikkelig på Intensiven…
Jeg må bare berømme hele den delen av Helsevesnet jeg har vært i kontakt med på denne tiden. Men det var helt spesielt å være på Intensiven. Selv i en døs, merket man en stille og profesjonell tilstedeværelse. Selv de mest hektiske øyeblikk der, var preget av en imponerende ro.
Vel tilbake på avdelinga så vanket både sportslørdag og risengrynsgrøt. Jeg lette desperat etter mandelen. men den fant jeg ikke. Men en liten Trojka dukket opp likevel, så da var gamlingen blid.
Drikke fantes på flere steder. Ypperlig egnet som rundingsbøye når jeg måtte opp på føttene å begynne å gå. Både sammen med min kjære og pleiere.
Det ble ikke så mange sånne turer. For allerede søndag formiddag, støtte vi på Kirurgen, som påstod at jeg så såpass uforskammet frisk ut at han ville sende meg sporenstreks hjem. Han kom så brått på, at jeg rakk ikke få på meg det lidende blikket. og da var det gjort…
Da var det bare å takke farvel til Nordlandssykehuset, og la seg transportere av av min kjære, og sønn og barnebarn. Turen hjem gikk bra, og nå er det bare å vente på innkalling til samtale med lungelege. Så får vi se hva konklusjonen av den blir 😀
Takk for all omtanke på alle slags måter, fra kjente og ukjente og ikke minst fra alle nære og kjære.
<3 Tusen hjertelig takk <3
Mye greier som skal på kroppen før en opperasjon..godt det er folk som har greie på det som setter på sånt.. Bra opperasjoene er unnagjort, så får vi håpe det har gitt gode resultater ! Rakk ikke å få på det lidende blikket..hehe.. Fint du deler fra dette, er jo mange som opplever enten selv eller med noen di kjenner.. Stor klem til deg <3
Veldig sant 🙂 Jeg beundrer den sikkerheten og kompetansen som vises av mange 🙂 Det er betryggende og imponerende <3 klem
Får håpe du får en fin samtale senere. Du ble tatt godt vare på ser jeg. Mye ledninger og snorer. Sånn er det på sykehus. Jeg også måtte gå på den måten da jeg ødela med i bekkenet.
Klem til deg 🙂
Ikke sant. Det skal godt gjøres å ikke stifte bekjentskap med slikt gjennom et langt liv <3 klem
Adventstid er jo ventetid, men…. en overs spennende tid for dere nå! klemmer <3
Ikke sant, anderledes på så mange måter <3 klem
Nå er det bare å fortsette sies det. Du er en tøffing, så snart er du i farten igjen tenker jeg. Klem og god bedring!
Tusen takk, satser på det <3 klem