Morgendisen, så fuktig og kald.
Den er ikke fisen, den vet hvor den skal.
Skremmer bort varmen i tanker og sinn.
Minner om sjarmen fra solvarm vind.
Høsten, så utro, en vakker sjarmør.
Gir glede og vantro, så griper dens klør.
Holder deg stille og gir ingen tvil.
Med farger så ville, med frostkalde smil.
Men høsten kommer jo bare med bud.
At sommeren får en vinter til brud.
I dvalens mørke og kalde timer.
Våkner en spire som langsomt tiner.
Høsten viet en vinter og sommer.
Snart fødes igjen den våren som kommer.
12 kommentarer
Så flott dikt 🙂 Jeg må si jeg gleder meg til våren 🙂
Tusen takk,, slett ikke så verst med vår 😀
Vi henger med mot en ny vår! Herlig dikt, har jeg lest det det før! Virka kjent <3 Kanskje du lagde det i høst..<3
Tusen takk, du har helt rett, det var langt fra helt nytt, men flikka litt på det 😀 <3
Vakkert og “alvorsprega”på samme tid..<3 Nå snur det fort mot vår igjen ja..
Tusen takk.. kan nok være masse vinter igjen ennå 😀
Det er så fint dikt <3 God klem til deg og din frue hjemme i huset <3
Tusen takk skal du ha <3
Kjempefine bilder og kjempefint skrevet, og du har nøyaktig lik julestjerne som det vi har 🙂
Ønsker deg en kjempefin onsdagsettermiddag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Akkurat.. tusen takk <3 og takk det samme 😀
Så vakkert og flott 🙂
<3 klem