Tankene flyr i denne rare tid….

Tankene lever sitt eget liv, de vandrer der ingen kan gå.

Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er ikke lett å forstå.

Har du noen som du har kjær. Som ikke din hånd kan nå.

Tankene bringer deg dit og så nær. Der omtanken deles på.

Tankene leder til latter og tårer. Strømmer som blodet i dine årer.

Skifter så brått i det minste sekund. Fra minner til fakta i denne stund.

Tanker og minner, som kjærlighet binder, knytter oss sammen til èn.

De aldri forsvinner, de vokser og skinner, som vakreste blomsten på gren.

 

Tekst og bilder:  Jan E Håkonsen/Dedicat

18 kommentarer

Siste innlegg