Tankene lever sitt eget liv, vandrer så lett der ingen kan gå.
Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er slett ikke lett å forstå.
Skifter så brått i samme sekund, fra lengsel og håp og til tårer.
Drømmer og fakta i denne stund, strømmer som blod gjennom årer.
Er det noen du hadde så kjær, som du aldri mere kan nå?
Tankene bringer deg dit og nær. La tankene drømmer oppnå.
Men husk at tanken kan være stri’. Den kan plutselig gjøre et sprell.
Tankene lever på egen tid. De trenger så visst å ta kveld.
Tanker og minner, som kjærlighet binder.
Knytter oss sammen til èn.
De aldri forsvinner, de vokser og skinner.
Som vakreste blomsten på gren.
Ord og bilder: Jan/Dedicat
14 kommentarer
vakre ord,jeg har mange tanker i mitt hode,noen er vonde men heldigvis er flest av den gode sorten :=)
Sånn er det nok noen ganger. Tankene er ikke lette å holde i sjakk 🙂
Så flott dikt. Jeg er litt tankefull om dagen, og litt sinna. Men det kommer seg… 😉
Tusen takk 🙂 Håper tankene dine finner veien frem til smilet 🙂 Det er jo der, selv om det kanskje pauser litt 🙂 Lykke til 🙂
Fiiiint ! Noen ganger kommer savnet etter mamma og pappa veldig sterkt..men som oftest tenker jeg på di fine minnene fra den tida da di var her.. <3
Smiler, er jo sånn det er 🙂 Godt å høre 🙂 <3
Nydelige ord! Jeg har også mange tanker – og savn – om dagen…. men det går seg til! Gode ord å lese dette her da! Klem <3
Tusen takk 🙂 Håper tankene vandrer inn på gode minner 🙂 klemmer 🙂 <3
Nydelige ord og bilde ❤
Tusen takk 🙂 Hyggelig at du likte det <3
Vakkert….
Man tenker og tenker. Sånn er livet…Men er også nødvendig!
Tusen takk og veldig sant 😀
Vakkert! Kjenner igjen dette 🙂❤
Tusen takk 😀 <3