Det er så mye man sanser og opplever, når man er som mest mottagelig.

Som innenfor sykehusets vegger.

Jeg skrev et dikt i en sånn periode.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det har jeg omskrevet og tenkt litt på i helga.

Det er mange som lider rundt om i landet i disse vonde tider.

Nå håper vi alle at vi går mot en vår og sommer med helt andre tanker.

Det svir inn i hjertet og sjela. Når livet det ble så stutt.

Det var så intimt og så herlig, på rommet som deltes til slutt.

Der lå det to vakre kvinner, med humor så ekte som gull.

De smilte og lo og ertet, med herligste – kjærligste tull.

Tankene svirrer i kvelden, mens avmakten herjer og rår.

Når venner vi knapt har fått kjenne, forsvinner og fra oss går.

Rundt oss i dager vi var der, ble skjebner så nære for oss.

Mens livene ebbet mot slutten. Bønner og livsgnist til tross.

Venner vi aldri fikk klemme, som venner jo elsker og må.

Håpet og tanker vi delte, så fattig de høres ut nå.

Men vi må huske og vite, å dele på tanker og ord.

Sorgen vil aldri forsvinne, men omfavnes der hvor den bor.

Takk alle som er der og deler på tanker og ord.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat