Denne boka fikk jeg av Frodith og Karidansen, det kan du lese HER.

Klikk på navnet deres om du vil se innom bloggen deres.

Jeg har sendt melding og mail til Lisa om å få bruke noen bilder fra boka, men ikke fått svar henne.

Men jeg tar sjansen på å gjøre det likevel. 

Se innom henne på fb om du vil, da klikker du HER

Vi gamlinger er jo i vinden som aldri før.

Først som en fryktet Eldrebølge

Nå som risikogruppa som kan knekke norsk helsevesen om alt går galt.

Men det er imponerende å se hvordan det mobiliseres for å unngå akkurat det.

Det er faktisk mulig å kjenne en indre stolthet i disse dager.

Vi har jo vært med å bygge opp det velferdssamfunnet som er i stand til å mobilisere på denne måten. 

Det er ikke bare bare å være i målgruppa.

I alle fall når det er et knøttlite virus som regjerer.

Det er jo klin umulig å få øye på den der Korona’en.

Selv om man føler seg som Supermann og stirrer med gamle øyne. 

Det kan nok føles som å vandre på slakk line mot noe ukjent.

Det var liksom så mye lettere før.

Da det var noe håndfast vi kunne klipe tak i.

Nå skal vi bare holde oss borte vekk fra alt og alle.

Låse døra liksom.

Da får vi i alle fall tid til å tenke på “de gode gamle dager”.

Da vi ikke var redde for noe som helst.

Skulle bare fått en sånn virtuell injeksjon i baken med motivasjon.

Skolten skjønner jo ikke at skrotten er gammel.

Bortsett fra når man snubler innom et speil.

Trøste og bære, sier jeg bare.

Nei, vi får gjøre så godt vi kan, vi gamlinger.

Gjøre som vi blir bedt om.

Vi er jo vant til nasjonale dugnader gjennom et langt liv.

Så får vi satse på at de styrende makter i dette landet klarer å holde oss i live.

Ennå noen år.

Det hadde jo vært koselig. 

I mens så får vi sitte her bak “lås og slå” og mimre om gamle dager.

Den gang da et plaster kunne gjøre underverker.

Det holder neppe i dag.

Verken for gamle eller unge. 

 

Vi gamle og sære, bør ikke tvære om gamle dager som ikke er nære!

Men minner er minner, for menn og for kvinner.

Fra tida da slett ikke alt gikk på skinner!

Det er ikke sånn at det gjør det i dag.

Så ikke bær nag til de gamles gnag!

Om gamle dagers velbehag. 

 

Det hender det frister, vi roper og hvisker: “Vi også var unge en gang”.

Det var jo en tid, der det bare var vi, som ante en mangel på tvang.

Det var ikke klubber og organisering.

Jo, kanskje litt med felles trening.

Aller mest vi styra som best.

Lenge før vi fikk gå på fest.

 

Vi klatra i fjellet så steilt og bratt.

Bygde hytter i trær og kratt.

Vi lå langflat på kaia og fisket mort.

Eller i elva uten kort.

 

Vi bodde i fjæra med båter og flåter.

Svømmekunst’n var bare gåter.

Vi kasta på stikka, og øksa og spikka.

Det hendte vi blødde, men ingen klikka.

Vi klatra i trærne og skrubba opp knærne.

Kanskje vi av og til var litt gærne. 

 

Men mamma og pappa var rimelig trygg.

Blå flekk og skrubbsår var slett ikke stygg.

Midt i blant rødkanta stikk av mygg.

Men en ting vi vet både jeg og du!

Ingen kan klare på tida å snu.

 

#korona #corona #covid19 #eldrebølgen #risikogruppa #eldre #gamlinger #lisaaisato #gamletider