Når hodeskalle minnes…

 

I hundrer av år har det vært økset og høvlet i bygda vår. Hvor mange tusen båter som har forlatt bygda til lands, vet ingen. Jeg minnes mine barneår, med lukt av fjære og tjære og furuplank! 

Det er ikke til å unngå at det vekkes gamle minner når gamle og flotte trebåter samles.

Selv litt mer miserable eksemplarer av arten vekker minner.

Men når jeg fikk synet av denne flåta, ved elvekjeften – da rant nestene tårene! Hvor mange flåter jeg var med på å lage i hine hårde dager, ja ikke spør meg!

Det fantes jo verken plast i noen form eller påhengsmotorer på den tiden, men du verden for en artig farkost!

Tænk at ei skakk og skjeiv lita flåte.

Får klompen i halsen så stor og så øm.

Kor minnan de kom fra, det è mè ei gåte.

Men tru mè, det e’ ingen gammelmanns drøm.

 

Men dær neri fjæra for hundre år sida.

Dær drømtes det meire enn nån kunne ant.

Det dufta av spennandes, blofærske båta.

Kor skulle de dra hæn? De bærre førsvant.

 

Vi bygde flåta med øks og mè hammer.

Og kniven i slira satt laust som han skù.

Det và ingen våksne som kom dær mè jammer.

Vi passa oss sjøl, både è åsså du.

Vi leika pirata mè krigsskip og dunder!.

Kunne vi svøm?, nei ka’ farsken va’ det?

Det kunne gått galt i ænkelte stunder.

Vi holdt bærre kjæft og fekk være i fred!

Det der de små tilfeldigheter som vekker gode og sterke minner!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#sjørøver #pirater #flåte #båter #kystkultur #minner #barndomsminner #rognan #saltdal #visitsalten 

20 kommentarer
    1. HeidiElise: Tusen takk 🙂 ja det kan jo være alderen at man får sånne flash back 😀 Kan ikke huske at vi så på noe som farlig den gang. 🙂 Takk for en fin kommentar 🙂

    2. Jeg skjønner godt det fikk klumpen frem…
      Og tenk at det nesten alltid gikk bra, uten sikkerhertsbøyler av alle slag.
      Men i dag er jeg i grunnen glad i sikkerhetsregler, har blitt litt mer fryktsom av meg etter jeg fikk barnebarn…

    3. maiken: Ja jag har jo fått nærmest forbud med å fortelle detaljerte historier fra barndommen til mine barnebarn, Men nå er de blitt såpass store at det forbudet ikke gjelder lengre 😛

    4. Det her har jeg nesten glömt bort,og så var det.Vi låg på kaja og fisket,uten livvest og kunne ikke svömme et eneste svömmetag,og ingen blev hysterisk for det.Det må jo ha gått veldig bra ettersom vi alle lever ennu.Jeg blir nesten tåröyd når jeg leser din dikt,og det er så med meg også,får ikke fortelle i detalj hvordan det var dengang.Tusen takk for dine historier og bilder fra Rognan.

    5. ÅÅÅ, så deilige minner 🙂 Jeg har også sånne bekker, småbåter, skog-leker, og potetplukke- minner…Godt med sånne minner. Er annerledes nå. Lite sånt, men de får vel minner de som vokser opp nå også, på andre måter 🙂

    6. Flotte bilder av både båter og flåter ..og fine ord om minner i diktet 🙂 Vi bygde ikke flåter men hytter vi da..gøy var det i alle fall ! Så det ble premie på deg også..gratulerer med den :))

    7. Så koselige minner om båtbygging du har! Ja de kan ingen ta fra deg! Det er barnet i deg som skal vokse og alle unødigheter kan bare glemmes! Ekte livsglede er saken!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg