Når hodeskalle minnes…

 

I hundrer av år har det vært økset og høvlet i bygda vår. Hvor mange tusen båter som har forlatt bygda til lands, vet ingen. Jeg minnes mine barneår, med lukt av fjære og tjære og furuplank! 

Det er ikke til å unngå at det vekkes gamle minner når gamle og flotte trebåter samles.

Selv litt mer miserable eksemplarer av arten vekker minner.

Men når jeg fikk synet av denne flåta, ved elvekjeften – da rant nestene tårene! Hvor mange flåter jeg var med på å lage i hine hårde dager, ja ikke spør meg!

Det fantes jo verken plast i noen form eller påhengsmotorer på den tiden, men du verden for en artig farkost!

Tænk at ei skakk og skjeiv lita flåte.

Får klompen i halsen så stor og så øm.

Kor minnan de kom fra, det è mè ei gåte.

Men tru mè, det e’ ingen gammelmanns drøm.

 

Men dær neri fjæra for hundre år sida.

Dær drømtes det meire enn nån kunne ant.

Det dufta av spennandes, blofærske båta.

Kor skulle de dra hæn? De bærre førsvant.

 

Vi bygde flåta med øks og mè hammer.

Og kniven i slira satt laust som han skù.

Det và ingen våksne som kom dær mè jammer.

Vi passa oss sjøl, både è åsså du.

Vi leika pirata mè krigsskip og dunder!.

Kunne vi svøm?, nei ka’ farsken va’ det?

Det kunne gått galt i ænkelte stunder.

Vi holdt bærre kjæft og fekk være i fred!

Det der de små tilfeldigheter som vekker gode og sterke minner!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#sjørøver #pirater #flåte #båter #kystkultur #minner #barndomsminner #rognan #saltdal #visitsalten 

20 kommentarer

Siste innlegg