Det lille ordet.

Jeg vet fra meg selv, og har hørt og erfart så mange ganger gjennom et langt liv, at det er noen ord som burde og kunne vært delt før det var for sent. Mellom kjente og kjære og ikke minst familie. De små ord som ikke tar så mye tid i alt annet vi bruker tid på.

Men det rare er at vi ikke merker det før muligheten er borte. Når det ikke er mulig å gjøre det av så mange ulike årsaker.


Det koster så lite det lille ord. Mye mindre enn vi tror.

Tenk på den tiden vi bruker til alt. Alle de ord vi kunne fortalt.

Tenk på de ganger vi tenkte, det skulle vi sagt før vi glemte.

Det lille ordet fra deg, kan bli stort og enormt for meg.

 

Et lite ord i fra meg i denne inngangen til helga. Men det får være nok i denne kvelden. Ha en nydelig helg alle og enhver.

 

Fotoutstillingen til Frodith

Det finnes utrolig mange flotte bloggere som bruker denne muligheten til å engasjere å skape en samhørighet og noe sosialt som er utrolig verdifullt. Og en av disse personene er Frodith. Det er nesten ikke måte på hva  hun kan finne på. Nå rakk jeg ikke være med på siste “challeng’en” hennes.

Men jeg anbefaler alle om å ta en titt og se innom siden hennes. Jeg har fotografert mer enn noen gang siden jeg ble blogger og kom i kontakt med så mange kreative og flotte mennesker. Og nå har jo jeg bare blogget tre kvart år.

Gå inn  HER for å komme til Frodith sitt galleri….

Nå må jeg innrømme at jeg nå “hermer” litt et innlegg fra en annen flott blogger som du finner HER , og det er Annebe..

 

Her kommer et par eksempler på bilder som kanskje ville vært mitt bidrag denne gangen.


 

 

Tanker og ord,, kanskje mellom permer..

Nå har jeg fantasert om å få samlet noen rablerier og tanker og ord i lange tider. Så snubla jeg meg inn i blogglivet og begynte å ta bilder også. Da fikk jeg noen varme og fine tilbakemeldinger på det jeg lagde.

Så nå har jeg begynt å samle sammen og få finpusset på noe.

Men der er jeg ikke så helt god, skriver fra “levra” rett og slett. Det å sitte å “fin smake” på formuleringer  og grammatikk er ikke det jeg syns er mest morsomst.

Men jeg har en tittel klar, håndtegnet til og med.

Så i går kveld og i dag tidlig, så skrev jeg på dette, mens tanken på å få mine “tanker og ord” mellom to permer surret rundt i hodet mitt.

Mine ord og mine tanker.

Vi møtes med ord, og med ord blir vi venner.

Ord blir delt og vokser og klemmer.

Ord mellom venner er som et bånd.

Ord som klemmer, som kjærligste hånd.

 

Ord som blir delt og ord som blir gitt.

Ord som du ga og du aldri fikk.

Ord med smil og med såre tårer.

Ord som varmer som blodet i årer.

 

Ord som flagrer og daler ned.

Ord som lander og finner fred.

Ord som smiler mot nye ord.

Ord som lengter dit ordene bor.

 

Ord som vil finne seg nye stier.

Ord du mister for evige tider.

Ord som gir glede der hvor de lever.

Ord som gir liv til tanker som svever.

 

Vi møtes med ord som kan såre og smile.

Ord som gir glede og kan fortvile.

Ord som du velger helt av deg selv.

Ord som er dine fra morgen til kveld.

 

 

Du forsvinner,, men kommer igjen..

Mørketida her nord er jo noe som fascinerer, men også noe som mange sliter med, Når sola blir borte i mange uker så merkes det. Det er skrevet mye om dette.

 

En sambygding av meg som mange kjenner til og som døde så alt for tidlig, har vært innom dette temaet i mange fine sanger. Blant annet “Et lys i mot mørketida.” Bildet som jeg har lånt på Google er tatt utenfor en bygning på Bygdetunet her på stedet.


Her får dere også en link til en versjon av denne sangen:

Et lys i mot mørketida.

Så får vi se om det virker.

Men ting er sikkert. Når det er som mørkest så går det mot lysere tider…


Nå har jeg ingen ambisjoner om strekke meg etter Trygve Hoff. Men som kjent så liker jeg å rime. Så i denne stille morgenstunden så satte jeg disse ordene på papiret.

Når vinteren sig inn i hjerter.

Da kjennes det at den er her.

Det er ikke kulde som smerter.

Men at du så sjelden er nær.

Du pakket og dro og ble borte.

Med gløden og glansen du har.

Himmel og skyer blir sorte.

Når du forsvinner og drar.

Nå lysner det sakte men sikkert.

Vi kan ane og føle det skjer.

Da trenger vi ikke kikkert.

Når solstråler smiler og ler.

 

Med dette ønsker jeg alle lesere av bloggen et riktig Godt Nyttår.