Da var utfordringen i bloggen til Magisk Liv kommet frem til “Noe magisk du gleder deg til…” Og da er det definitivt dette som dukker opp i mitt hode..

Fredag 21. oktober skal jeg få æren av å stå på scenen i splitter nye Stormen Konserthus i Bodø, sammen et prosjekt kor på 150 sangere og synge Musicals.

Tenk å stå på denne scenen sammen med så mange sangere, og bak et stort orkester og fremfor en fullsatt sal på nærmere 1000 tilhørere. Kan NOE bli mer magisk enn det?

Her er mange av den flotte gjengen som har hatt to intense øvingshelger sammen og som nå “plager” livet av familie og venner med å synge i bil, på hytter, rundt i hele huset og hvor det måtte være.

Vi gleder oss til en magisk aften.

Her kan du få en smakebit fra YouTube fra fremføringen av det samme i Narvik av prosjektkoret fra Lofoten og Vesterålen.

Medley Les Miserables.

Gled deg om du har anledning til å dele denne magiske kvelden med oss.

Jeg er ikke flink til å redigere og legge ut gamle innlegg sånn at de blir synlige på denne siden for mine følgere og bloggvenner.

Men i dag fikk jeg opp et minne på fb fra noe jeg la ut for et år siden.

Jeg har redigert og skrevet en god del ny tekst, så nå prøver jeg å legge det ut som en link her.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Om du er heldig så får du det opp med å klikke HER.

Lykke til og ha en vakker høst.

Ja nå er jeg ganske så sikker på at jeg ikke ville ha blogget om “Magiske meg..” sånn helt av meg selv. Men når Unni lager en utfordring om det magiske, så må man holde seg til oppgaven 🙂 Og den kan du se nærmere på – HER.

Jeg spurte min kjære hva som var magisk med meg? Og her er svarene….

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Du er magisk med ord…… Ja jeg har jo fått oppfylt min drøm med å gi ut bok, det er da noe.

Du har magiske hender, mer sier ikke jeg om den saken, jeg må jo bare stole på min kjære,,

Du har fått rompe på dine gamle dager.. DET må jo være magisk… Ja nå ser jeg jo meg selv bakfra så sjelden at jeg aner ikke hva som befinner seg der… så det så.. (PS – prøv i Google bilder å finne en manne rompe?, det fant ikke jeg. Snakk om diskriminering…. ).

Men nå er jo madammen inhabil, så jeg må vel legge til litt av min egen oppfatning.

Jeg kan finne på det utroligste og har aldri vært redd for å ta en utfordring eller for å dumme meg ut. Så jeg kan være både høyt…

…og lavt. Og elsker egentlig å være ute i naturen, men det blir alt for lite. “Livet” som blogger har bidratt litt med kameraturer. Men madammen og jeg har funnet noen steder som er lette å komme til.

Jeg kan sitte stille også. OG være stille. Særlig når madammen lager krumkakerøre. Da teller jeg sekunder og er innbitt fasinert i evigheter, til den såkalte rompa er både sår og øm….

Jeg kan være i farta også. Liker vel egentlig fart,,, altså, NÅ holdt jeg for munnen til madammen så hun ikke skulle røpe mine nyervervete fartsbøter, men da på land. Men nå har endelig lært meg å koble inn Cruise kontrollen,,,,

Jeg kan være seriøs også. Og jeg har vel aldri trukket i sort dress og tvers over så ofte som siden jeg begynte i Saltdal Mannskor i den smukke alder av 63 år. Noe jeg aldri har angret på…

Om dette er magisk vet ikke jeg, men jeg kunne jo hatt en tryllestav på siste bildet. 🙂 Men det er i alle fall ganske så mye meg 🙂

Jeg skal omsider komme meg i gang med å henge meg på Utfordringen til Unni på Blogg.no. Den finner du akkurat HER… 

Det er en utfordring med å finne det magiske med noen ting, og den først er høsten. “Hva synes jeg er magisk med høsten.”

Jeg fant her i vår noen poteter.

Så overgrodd at ingen de eter.

Jeg tenkte som så, hva gjør jeg nå?

Ute på terrassen, står jo den kassen.

Der hvor urter skal være.

Men i år lot jeg være.

Jeg gravde hull og stakk de i jorda.

Hele familien inkludert mora.

Alle de sju var borte vekk.

Og siden hørte jeg ikke et kvekk.

Men en dag jeg tok tak i det grønne.

Det var nesten sånn at jeg hørte meg stønne!

Den er ikke borte den sabla potet.

Jeg begravde den jo – DET er det jeg VET!

Jeg skulle grave den lenger ned.

Men hva skjedde da, å du herrefred!

Du magiske høst, du stjeler vår sommer.

Men før du det gjør det, mangfoldet kommer.

I fargeprakt og fra din grøde.

Før du kler alt nakent og øde.

Det var min “Magiske høst” hvordan er din ?

#magicautum #magiskhøst #challenge
 

Jeg er jo så heldig å ha min mor i live, og jeg og min kjære besøker henne minst annen hver dag når vi er hjemme. I år har det blitt lite turer ut, siden vi har vært mye på reise og været har svikta når vi har vært hjemme.

Men nå på lørdag klaffet alt, og vi tok henne med ut i det fine været. Og akkurat når vi hadde passert hennes gamle hjem, traff vi på Hanna, og det ble en herlig gjensynsglede.

Og damene ordner seg på hver sin måte før vi er klar for kafé. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kafé tilbudet og kafe livet på dette lille stedet har alltid vært veldig spesielt og mangfoldig. Men kanskje det var litt drastisk å ta min mor på 92 år hit? Så det ble Oasen i andre etasje på Prix.

Der var det også kafé i min ungdom, den “berømte” Kafeteriaen MED Jukeboks.

Men det var veldig lenge siden. Og det var lenge siden mamma var på kafé også, så hun er en smule “skremt”. 

Men det går seg fort til, og vi har en herlig og artig stund sammen der oppe.

Og det er jo ikke rart med to så vakre og herlige damer på andre siden av bordet. 🙂

Men alt har en ende, men vi måtte gjennom sentrum og se litt av fjorden først. 

Så var det og vende nesen hjem til godt stell på Saltdal Sykehjem og ventende middag.

En fornøyd dame som tydeligvis har fått vekket mange gode minner, men også fornøyd med å være tilbake i vante omgivelser.

En stor takk til personalet ved Saltdal Sykehjem som tar så godt vare på vår kjære mamma og svigermor. Og en særlig takk for stor grad av tilpasning og fleksibilitet. 🙂

#coffeeshop “kafé #dearmama #dearwife #mamma #oasen #saltdalsykehjem
 

Kjære leser av dette blogginnlegget, vær så snill og klikk på den blå linken under og lytt på herlige Kari Bremnes før du leser videre.

Klikk HER

Og husk at nå får du bli med inn i et privat hjem, og ikke et museum.

Det er ingen som vet når dette huset ble bygget, men antagelig på 1800 tallet. Med unntak av noen år tilbake, så har det vært i bruk. Og står og skuer fra Bakken og utover Rognan mot fjorden.

Og du er velkommen inn, det er bare å ringe på dørklokka 🙂

Akkurat da jeg var der var det full fart på det gamle kjøkkenet med lefsebaking. Og det var kanskje ikke så rart, for der har det vært bakt noen tusen lefser de siste årene.

Om huset ser litt “slitent” ut fra utsida, så blir du andektig når du åpner første døra fra kjøkkenet og ser rett inn i finstua.

Det er så mange vakre detaljer at jeg sliter med å begrense fotograferinga.

Og det blir ikke likere på det største loft rommet,som vel egentlig er en kombinasjon av en mindre stue og soverom.

Og det er faktisk utrolig mange rom og sovemuligheter, som bare frister til å legge seg ned og nyte historiske omgivelser.

Jeg er bare nødt til å ta med noen flere detaljer, som gamle klær…

Og over 100 år gamle dukkemøbler og et fantastisk broderi…

Dette er vel av nyere dato, men viser dagens eier sin fly interesse i sin pure ungdom. Han drev også med seilflyging i tillegg til å bygge noen 100 modellfly.

Og så har vi rommet med det rare i. Her dukket det opp en mengde gamle minner i mitt hode. Men jeg skal ikke engang gjøre et forsøk på å ramse opp hva som befinner seg der, det får du studere selv.

Det skal bo folk i husann, og det skal være lys i vindu. Ære være de som har tatt vare på så mye og skal bo der. Det står det stor respekt av.

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

#oldhouses #memories #gamlehus #history #vakkertogfredfullt #beautifulhappening

Frodith gir seg aldri, så her er mitt forsøk…

Nå må pappa og jeg gå og vente nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den lille kommer, jeg vet at den må.

Tenk så rart som det vil bli.

Men den skal få låne musa mi.

Vi har en naturperle like ved sentrum her på Rognan, som er fredfylt og vel verd et besøk. Og vi var der på søndag med kaffe og kos.

Vi satt ikke akkurat på “Kjærlighetsbenken” eller “Frierbenken” litt lenger unna, men ganske nærme.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det var så vakkert og ren balsam for sjela.

Det var ikke fritt at vi tenkte på hvor fort årstidene går, og hvordan vi lengter etter det som er fremfor oss. Da kom jeg på dette litt ironiske diktet jeg skrev for en stund siden.

Naturens herlighet.

Å du herlige vår, så gryende fager du slår ut ditt hår.

Jeg nyter den solrike vår, ser at naturen vokser frem.

Fra det triste og grå, det skjer igjen og igjen.

År etter år, kommer på nytt denne herlige vår.

Men akk, blir det tørke og magrere kår?

Det blekner i li og i fjell, bekker og elv er på hell.

Men se, der kommer den varme sommerskur.

Busker og vekster, ja hele den vakre natur,

Suger til seg hver eneste dråpe. Dagene går.

La oss endelig håpe at regnet snart er over.

Værmenn og værdamer lover og lover.

Man hva skjer? Det regner jo bare mer og mer.

Den våte natur den henger med hodet.

Den vakre bladpryd er tjafset og floket.

Og jeg, ja jeg er da slett ikke sur, bare litt lei.

Lei denne høstlige skur og sørpete vei.

Dette evige været, men skitt la det være.

Snart er jo vinteren nære.

Gleder meg stort til de hvite vidder.

Så ikke jeg gidder å tenke på det som er borte.

Nei la oss heller forte oss frem mot turer i solrike fjell.

Kan hende jeg går der og lurer en kveld.

Om det snart er vår, denne herlige vår.

Som kommer hvert eneste år.

Og mens vi venter og lengter, så gror det mose på stein uten at den klager noe i det hele tatt.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

Jeg har laget mange blogginnlegg om Vensmoen, og jeg tror de aller fleste ligger under “Kultur og Helse og Omsorg” i arkivet mitt. Dette fantastiske bygget som har rommet så mye av omsorg og varme i 100 år. Og nå skal “Jorda” gi varme tilbake til bygget.

Her er anleggsarbeidet i full gang med å forberede å hente varme fra fjellsiden til oppvarming av de enorme, og flotte lokalene som har rommet så mye omsorg og varme.

Det er boret en rekke brønner langs fjellsiden.

Og mange maskiner og personell har jobbet der i hele sommer, Så denne vinteren blir det ikke olje som varmer opp Vensmoen, men varme fra Moder Jord.

Og i sentrum av Rognan skjer det store forandringer. Noen forretningsbygg er i ferd med å bli leiligheter. Og andre er i ferd med å bli solgt. Så kanskje er tiden inne til å samle det kommunale “Helse&sosial miljøet” oppe på Vensmoen?

Og det bygges leiligheter som aldri før rundt om i sentrum. Saltdal har jo alltid vært sterk på omsorgsfronten. Så hvem vet hvilke synergi effekter man ville få ut av et samlet fagfelt innen det området.

Dette leilighets bygget er visstnok tatt i bruk.

Og ikke langt unna er et annet ganske så nært å bli innflyttingsklart.

Men dette området er i startfasen. Så det blir spennende å se hvordan det kommer til å bli.

Det går med mye jern til alle nybyggene. Det binder sammen og gjør det sterkt og solid.

Det samme tror jeg et samlet og sterkt faglig miljø innen Helse&Omsorg ville gjort i de historiske og herlige lokalene på Vensmoen. Og nå snart med Varme Fra Jorda.