Som regn i fra skyer så tunge og grå.
Som vinden vi føler, men aldri kan nå.
Som solens stråler stryker vårt kinn.
Som tankene streifer rundt i ring..
Ord er som regnet, så vått og så grått.
Ord er som vind og kan flagre så flott.
Ord er som solen, en glitrende glede.
Ord er i omtanken alltid til stede.
Været og ordet går hånd i hånd.
Som usikre, troløse vennskaps bånd.
De tapte ord skal få hvile i fred.
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat
Det var lys i vindu og blonder som hang.
Der bodde det folk en gang.
Det var lyder og latter i ekkoets klang.
Om du lyttet du hørte en sang.
Nå renner tomhetens tårer mot jord.
Stillheten gjemmer hvert ord.
Det står så mange sånne minner om et liv som var, rundt om i vårt vakre land. Disse bildene har jeg tatt på Storjord, Tverråmoen og Ljøsenhammeren. Om du har en liten historie knyttet til bygningene, så vær så god.
For oss som har levd en stund, så kommer unektelig ordene “Av jord er du kommet, til jord skal du bli….” Men intet bilde klarer å gjenskape det som har vært.
Man kan sitte og spekulere og filosofere over det. På en rar måte så er ikke slike forfall stygge, men gir en sår og vemodig følelse av ydmykhet og respekt. Da kan man samtidig nynne sammen med Kari Bremnes – klikk HER.
Denne rosen står i vår hage, og vi kaller den for Prestegårdsrose. Den skal visstnok være veldig gammel også. Med den ønsker vi alle en riktig flott sommerkveld.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen
Med den overskrifta, så kunne dette like gjerne vært et innlegg om meg selv. Det kommer nok noen, men ikke i dag.
Jeg la ut noen bilder på Fjesboka i går om de tradisjonelle og årlige “Skogvokterdagann”. Kommer du kjørende E6 ned fra Saltfjellet, så følg med skiltene…
Her om dagen lagde jeg et lite innlegg fra området der også, om du vil lese så klikk HER.
Men vi lot musikk og salgsboder og folkehavet være, og tuslet opp mot Norges Minst Hotell.
Heller ikke menyen ruver, men legg merke til at 50% av menyen tar hensyn til mat allergier.
Når vi går over dørstokken og inn den åpne døra, legger vi igjen noen tiår.
Allerede i gangen får vi et inntrykk av at her har tiden stått stille.
Men at det har vært et hotell, og til tider drives som det også, er det ingen tvil om. Her får man ordentlig lyst til å krype godt innunder dyna.
Lukker man øynene så kan man nesten ane kona som spinner garn og ser ut mot den vakre naturen.
Naturen brukes også som pynt på velsmakende kaker og presset kaffe.
Tusen takk for oss for denne gang! Det er alltid like fredelig og næring for kropp og sjel og stikke innom til dere.
Tar du turen innom, så bruk tid – det er utrolig mange vakre detaljer å få øye på!
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen. NB Innlegget er ikke sponset.
#storjordhotell #norgesminstehotell #skogvokterdagan #storjord #nasjonalparksentret #saltenimitthjerte #saltdalkommune #statsskog
