Bare helt utrolig

Denne dagen var min svoger og jeg invitert ut for å jakte på kveita. Nærmere bestemt å dra lina, eller gangvad som er det rette begrepet. Dette er noe jeg aldri har vært med på, så jeg var rimelig spent når vi ankom Skipperen’s hus.

Da han kommer ut døra, titter sola fram. Jeg føler en enorm respekt! Skipperen fyller 99 år i oktober, og er onkel til min kjære kone. Den kompetansen som møter oss skårunger, får ikke plass i noen CV av normal størrelse.

Skipper’n, han Nils, tar plass i førersetet på bilen sin, så bærer det nedover til dit båten er fortøyd. Det er blikkstille og en flott dag. 

Med faste og vante skritt går han ned gangbrua og ut på flytebrygga. Det er ikke til å legge skjul på at jeg undres på hvor mange ganger han har gjort akkurat det samme. 

Båten bærer preg av mange turer ut på fiskefeltene, og blir klargjort effektivt og uten noen som helst nøling. 

Det er en selvfølge hvem som tar kommandoen ombord! Jeg skulle hatt lyst å “se den i auann” som ville tatt en diskusjon på det! Det bærer utover med stø kurs.

Han Nils har bodd her hele sitt liv, og er lommekjent både til lands og vanns. Både egninga og setting av lina/gangvad gjorde han dagen før. Da hadde han ikke noe mannskap ombord, og det er det nok heller sjelden at han har. 

Plutselig så dreier han båten inn i et trangt sund som jeg hadde betenkt meg på å gå inn i. Det er ikke bare trangt, men veldig grunt også. Men skipper’n nøler ikke et eneste sekund. 

På andre siden er det tydelig at vi nærmer oss! Vi passerer den ene blåsa og går mot den andre, som vi nesten ikke kan se i det fjerne. Jeg er usikker på antall angler og lengda på lina/gangvad, men lang er den. 

Så begynte jobben med dra opp bruket. Det er tungt, selv med motordrevet hjelpemiddel. Jeg vet det, for jeg fikk vannblemmer i begge hender! Men jeg måtte jo late som ingenting, når han Nils satt der og fulgte med “handlaget”!

Jeg vet ikke hva som var tyngst å få opp, steinene eller brosma. Men for skipper’n så var steinen mest interessant, siden den hørte til bruket. Det var nemlig ikke brosme han ønsket på krokene!

Det er ikke snakk om å ta pauser når vi er på sjyen og drar gangvad! Jeg turde ikke en gang å tenke tanken! Her var det bare å peise på!

Omsider så kom siste steinen og blåsa ombord, og stampen var full og klar til å egnes til neste gang. 

Kveite ble det ikke denne gangen, dessverre! Foruten en del brosmer, så ble det bare et par små torsker. 

Skipper’n var tydelig skuffa, og meinte det måtte vær haillet til mannskapet som var for dårlig! Han hadde såvisst ordna seg, det måtte det ikke være noen tvil om!

Da var det bare å legge kursen hjemover. Selv om det ikke ble kveite denne gangen, så hadde det vært en utrolig flott opplevelse. 

Det går fort innover mot land, og snart så runder moloen, og er fremme. 

Når vi tømmer båten, så må linestampen dekkes til. Og hva kan vel være mer naturlig enn en dette?

Vel hjemme så parkeres bilen, og vi takker Skipper’n for turen. La meg få presisere at han har sertifikat, og et gyldig et til og med!

På tur ned bakken så kommer jeg over denne blomsten i grusen! Av en eller annen grunn så la jeg spesielt merke til den !

Tusen takk for turen Nils, det var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#kveitefiske #vestvågøy #opplevelseforlivet #ferieopplevelse 

 

 

Tilbake til skola….

De aller fleste av oss var ganske så glade når vi kunne forlate “skolestua” en gang i tida. Men det er ikke alle som har det sånn.

Det hjelper ikke om de har fått avgangsvitnemålet en gang! 

Men nå skal vær rettferdig! Det VAR Sennesvik Skole, nå er det Sennesvik Grendehus. Men når det er sagt, så har dette stedet et unikt samhold som strekker seg over flere generasjoner.

 

Akkurat denne helga avvikles de årlige “Sennesvikdager”, og denne gangen med Kanapeer og Bobler i glasset.

Og hvodrfor det?… Jo, fordi det er gjort en fenomenal dugnadsinnsats med oppussing av forsamlingslokalene.

Det er helt sikkert mange som skulle vært nevnt, men som alltid så er det noen som står i spissen. Og da blir det GULL!

Jeg er jo ikke Lofotværing, og har heller aldri gått på denne skola. Men for de som har, så dukker det opp minner i fleng.

Både fra teoretiske fag, såvel som fra mer praktiske.

Men det er neppe alle minner som vekker de gode følelser. Prøver i matte og norsk vekker neppe jubel hos alle.

Nå er jeg ikke sikker på at om disse stiloppgavene ble gitt idag, ville vekt så mye Jubel rundt om, verken i eller utenfor skolen! Eller hva ?? Men så utrolig artig å se for oss som har levd en stund!

Under Sennesvikdagene flagger hele bygda! Og det man kan legge merke til, er at det er kommet mange unge og nye “Sennesvikinger” til, som fører tradisjone videre. Og DET er det vel verdt å flagge for. synes jeg 😀 

#sennesvikskole #sennesvikgrendehus #hol #sennesvik #samhold #dugnad #dugnadsånd

“Med fred i sjela”

Ordene kommer nesten som et hjertesukk: “Nå har jeg sånn fred i sjela….”. Ordene kommer fra min kjære, når vi lar båten drive stille i le av det mektige Ureberget. 

Naturens kunstnere er bare helt unike. Det er enormt med detaljer som man aldri klarer å få helt tak på.

Vannets tålmodige utforming av nye kunstverk, er utrolig fasinerende.

Men vi måtte jo teste ut haillet, og da måtte jo jeg til pers. Jada, jeg ser en smule betenkt ut…

Denne første er nok en torsk, men den var litt spesiell i farge og mønster. Vi fikk noen flere, både torsk og sei (..og det er ikke fore å skryte på meg haill…) – men de glemte jeg å ta bilde av 🙂

Ikke overvettes med sol denne dagen, men det ble en fin tur likevel.

 

#lofoten #ure #ureberget #fiske #naturenskunstnere

Tuvsjyen

Har du lyst til å ta turen tilbake i tiden? Få en magisk følelse av Steinaldertida, og “bli en del av den” ? Omkranset av verdens sterkeste malstrøm, som gjør magien komplett, rives du inn i en helt annen verden.

Ta turen til Tuvsjyen ved Saltstraumen. Det er en av de eldste bosetninger man kjenner til i Norge. De kan ta i mot store og små grupper til spennende opplevelser. Klikk deg gjerne inn på “Alt om Tuvsjyen” – klikk HER. Og på Facebook finner du de HER.

Det er ikke bare inne i de digre gammene det foregår aktiviteter.

Maten tilberedes nedgravet i jorda og av glødende steiner, akkurat slik som de gjorde det i Steinaldertida gjorde det. Når lukter blander seg med lyd og lys fra knitrende flammer bålet, da kjenner du det kribler av fortid i magen på deg.

Historier fortelles fra svunne tider, illustrert med våpen og andre ting som nesten er identiske med de som en gang var.

Utenfor venter nye opplevelser for de som vil, det er nesten bare å velge og vrake blant spennende utfordringer.

Stikk innom og hils på, eller ring for en avtale. Da treffer du sikkert på denne herlige Steinalderdama. Tro det eller ei, hun har tilberedt mat på steinaldervis i 15 år.

 

Lykke til 😀  

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

NB Innlegget er ikke sponset.

#tuvsjyen #saltstraumen #malstrøm #verdenssterkestemalstrøm #vikingetid #opplevelser #spenning #fiske 

Besøk og besøk…

De første dagene her i Lofoten går mye til å besøke slekta til madammen. Det er jo en viktig del av årsaken til at vi reiser hit hvert år. Rundt her bor det to tanter og en onkel, på henholdsvis 91, 94 og 98 år.

I går var vi å besøkte tanta som fyller 95 i oktober. Her kan dere se hva hun bedriver mye av når hun ikke steller i huset….

Helt riktig, hun broderer og monterer bunad, nærmere bestemt den vakre Lofotbunaden. Her er et nærbilde av et av motivene.

Dagene går fort, og vi har ennå ikke fått vært ute i båt og sett etter fisk. Og det til måsenes store sorg. De klager sin nød nede på flytebrygga.

Nå har jo ikke været akkurat vært så fristende heller. Men når rogna klarer å klore seg fast i ei fjellsprekke, så må vel en sprett av en “Saltværing” klare det også, uten å blåse på havet 😛

Les gjerne det vær rimet jeg skrev her om dagen: Klikk HER

Vi får gløtte i vinduet og se hvordan flagget oppføre seg, og følge med i været.

Det ser nå ut til å lysne i øst. Og når båtene begynner å speile seg i vannet, da er det håp i hengende snøre.

Ønsker alle en vakker dag hvor dere er, enten det er ferietid eller ikke 🙂

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#lofoten #urecamping #rorbuferie #utpåturaldrisur #måser #lofotbunad #bunad 

No kjæm du din…

Skodda ligg tjukk som en graut over fjellan.

Måsen sett søkkvåt og pjuskat på hjellann.  

Det e mørkt som om høsten på kveldann.

Man får bærre løst tell å kryp’ under fellann!

Mæn vi står han à, både natt og dag.

Ikkje fanken at vi ska syte og klag!

Vi knytta nævann og bainnes i mørke!

På søringans jammer om solskinn og tørke!

Stolt som en hane vi galer i kor.

«Vi veit da førr fanken kor hænne vi bor» !

Vi spara på solkræm og mygga sei stopp!

«Æ kainn ikke sug? på en blodfattig kropp»!

Mæn kjæm du en dag, ska vi ta dæ i mot.

Å glømme den dagen du stakk og førlot.

Da heise vi flagget på «høyeste mast»!

Og leita fram dræggen og surra dæ fast!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

Fremme i Lofoten…

Ja da var vi fremme i Lofoten og innkvartert i “Nybua”. Madammen bestiller jo bu et år i forveien, og i år får vi “innvie” en nyinnredet bu.

Den ligger i andre etasje over der vi bruker å bo.

Men det er gjesterom og vaskemaskin og fryser i i første etasje, i inngangspartiet. Det er ingenting å si på standarden. Legger en del bilder på rekke og rad så får dere se selv…

Det er ikke noe å si på utsikten heller…

…eller hva? Og det følger selvsagt båt med bua også 🙂 Til alle mine bloggvenner: “Ikke sikkert jeg får kommentert så mye i dagene fremover. Men jeg skal følge med så godt jeg kan.”

Velkommen til Lofoten om har planer om det 😀 Klikk deg gjerne innom Ure Rorbucamping om du har lyst, klikk HER 

#urerorbucamping #lofoten #rorbuer #nordnorge #rorbuferie #natur #utpåturaldrisur 

 

 

Mitt og ditt og andre sitt…

Nå er det utetid, både privat og gjennom et utall av festivaler land og strand rundt. Det har jo blitt en slags sport å dele innlegg på fb om grusomme forurensninger til havs. Fisk fulle av plast, og havområder som har ikke naturskapte øyer av søppel.

Men hvor kommer det fra? Jeg skal ikke påstå noe som helst, men dette ligner på bidrag. Jeg så film fra Trænafestivalen som pågår denne helga, det var ikke veldig vakkert.

Selv en enkelt tomflaske hører ikke naturlig hjemme i slike omgivelser. Jeg skal fremdeles ikke påstå noe som helst. Men det skulle forundre meg om ikke mange som forlater søppel og skitt på festivaler, fotballarenaer eller private turer i skog og mark, også prøver å fremstå som miljøidealister i sosiale media.

Men nå skal jeg ikke bli for seriøs, og bare se “Splinten i min brors øye” ! Det er jo der mye av problematikken ligger. 

Det hoper seg fort opp selv i eget hjem. Og som man ser, så drar man hjem bæreposer fra butikkene. Men da skal det legges til at vi fordeler det jo ganske jevnt mellom våre tre dagligvarebutikker!

Men det gikk ikke lang tid før teknologien hylte og peip, og alt stoppet opp.

Man kan jo bruke ventetida til noe annet enn å ta tåpne bilder, Her er jo andre muligheter….

Jaja, et bidrag til Røde Kors skal man jo være fornøyd med. Det var jo ikke noen gevinst jeg satset på, nei for det var det slett ikke 😀 

Jøss, det gikk ikke lange tida før maskina ga fra seg tydelige signaler med bønn om hjelp ! Men nå gidder jeg ikke bruke penger på lodd uten gevinst. Man skal jo handle nye brusflasker med innhold!

Tilkalle betjening altså. Ja man er jo vant til å lystre ordre….

Halloooooooo, er det noen der?!?!

Ferdig ble jeg. Men det er vel ikke lenge før det er nye bæreposer fulle av plastflasker. Men et stykke på veien er jo at de havner inn i retursystemet, eller hva? 

Japanske fans ryddet fotballarenaen etter seg, selv om laget tapte kampen! Vi har mye å lære av andre kulturer! 

Ha en riktig flott helg – en deilig sommer – og lykke til med å ta vare på eget søppel! Hadde vi alle gjort det, så hadde mye vært gjort.

En levende bauta

Noen fortjener heder og ære mer enn andre, sånn er det bare, og sånn skal det være.

Se på denne mannen, så aner du en stillhet som ikke søker oppmerksomhet. En varhet i kjærlighet til naturens nådegaver. En respekt for egen skaperevne.

Han fyller 80 år, knapt nok konfirmant i forhold til de materialer han har omfavnet i mange år. 

Du skal se nøye og mange ganger for å skille mellom de to kunstnerne, Naturen og han Henning! 

Jeg fikk æren av å lage noen rim til en serie han har laget, som heter “Våre forfedres slit, vår velstand”. En sterk tittel som jeg falt for.

Saltdal og trevirke henger sammen gjennom århundrer av tradisjoner. Men få klarer å uttrykke det slik som Henning har gjort.

Nå skal jeg prøve det i en hyllest i “Jeg -form”, prøve å se alt med Henning sitt blikk!

“En rot, en stubbe, en stamme så rank.

Kom her til meg, du skal ikke få bank.

Jeg ser en sjel som skjules der inne.

Jeg må bare lete til jeg kan finne. “

 

“Med verktøy så skarpe og varsomme hender.

Jeg føler det samme som du kanskje kjenner!

Det formes et liv, et ansikt, en kjenning.

Nå kribler det i meg med skikkelig tenning.”

Til slutt en hyllest til Jubilanten. Gratulerer hjerteligst med dagen – 5. juli 2018.

Takk for hver glede og herlige minner.

Alt du har delt for menn og for kvinner.

Gratulerer med dagen, fra stubber og kvist.

Jeg henger meg på, her på tampen til sist.

 

Ord og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat