Den mangfoldige turen – del 2

Fikk du ikke med deg første del av turen – så kan du lese den om du klikker HER.

Uansett så befinner vi oss på MS Vesterålen, med medbrakt bil, på tur sørover fra Bodø til Trondheim….

Da jeg våknet og stakk opp for å få meg en kaffekopp, passerte vi akkurat Olje&Gass basen i Sandnessjøen. Den fikk jeg æren av å være med å åpne i sin tid, gjennom min daværende rolle i NHO Nordland. Utrolig flott å se bra aktivitet der. Det er også tydelig at snøværet har vært aktiv her også. Beslutningen om å ta bilen på Hurtigruta virker ikke mindre fornuftig når jeg ser det….  

Min kjære og jeg er ganske selvhjulpne når vi er på tur, og stortrives i eget selskap. Lugarene på MS Vesterålen er ikke akkurat rause med plassen, men har det man trenger på en sånn tur. Vi ordnet oss med noe nattmat hjemmefra, siden avgangen fra Bodø var 02.30. “Nistepakken” holdt godt og vel til en stille frokost på lugaren. Nå er ikke madammen så begeistret for fotograferinga mi i slike stunder, men hun er desto mer raus med tilgivelsen. 

Vi får med oss De 7 Søstre, mens vi glir sørover. Det er ikke akkurat shorts-vær på dekk, men stille og vakkert likevel. Det er faktisk mange turister med, så vi observerer ivrig aktivitet med fotografering og diskusjoner. Det er ingen tvil om at Norskekysten fascinerer og sjarmerer turistene. 

Plutselig merker vi en uvant manøver på Hurtigruta, mens det kommer informasjon over høyttaleranlegget. Vi skjønner fort hva som skjer, når vi titter ut av vinduet på lugaren. 

Her legger Vesterålen an til en stopp og 360 graders manøver, for å vise frem et av naturens attraksjoner på Helgelands kysten, nemlig Torghatten.

Du har kanskje ikke hørt “Sagnet om Trollfjellene i nord”. Jeg fant denne herlige sangen på YouTube. Ta deg tid til å lytte, det er virkelig verd det, og gir sagn-fortellingen liv.

Det tar jo godt over et døgn med Hurtigruta fra Bodø til Trondheim, så vi må ha oss litt middag på turen. DET makter vi ikke å fikse på lugaren på MS Vesterålen. Her er vi godt plassert i restauranten og venter på servering. Gubben fikler som vanlig med mobilen og finner nye motiver, og det gjør han som regel. Det er jo slett ikke å forakte når man får dobbelt opp av det man er glad i – eller hva? 

I restauranten serveres det tre retters. Her er forretten, som var svært god. Det var middagen og desserten også. Men de ble det mindre med bilder av. Det hender faktisk at jeg glemmer å knipse, særlig siden jeg har ganske svært inaktiv på bloggen det siste året. “Blogge-blikket” har tapt seg litt, men det kan jo være alderen. 

Men jeg klarte ikke å la være, når jeg kikket opp på veggen over hodet mitt i restauranten….  “Knips”.  

 

Fortsettelse følger…. 

#hurtigruten #helgeland #visitnorway #visitnordland

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat.

En mangfoldig tur,,,,, – del 1

Mai måned er nok konfirmasjons-måneden mer enn noen annen rundt om i landet. Vi hadde lenge hatt planer om å kjøre sørover til Skedsmokorset for å være med på konfirmasjonen til vårt siste barnebarn. Men mai måned kan også være den lunefulle når det gjelder vær…. 

Vi tok rett og slett ikke sjansen på å kjøre med sommerdekk over Saltfjellet og andre lumske områder, med sommerdekk. Vi så heller ikke lyst på å komme ramlende sørover med piggdekk først i mai… enkelt og greit. Derfor ble det action på nettet for å få plass for oss og bil på Hurtigruta fra Bodø. 

Nå er sjarmen den at Hurtigruta går kl. 02.30 fra Bodø på sørgående. Så vi kjørte hjemmefra sånn ca. halv ett på natta for å være klar når MS Vesterålen kom nordfra kl. 01.30. I dag har båtene bare en times liggetid i Bodø, så det er greit å være presis om man skal være med. 

Og presis var også Vesterålen, en av de eldste Hurtigrutene i dag. Men en vakker båt, vi kan skue mellom gitteret som skiller oss fra ISPS kaia. Her er det ikke bare å spasere ut på kaikanten, som det en gang var. 

Men porten åpnes når Vesterålen siger sakte, stille – men sikkert inn mot kaia. Alt går så stille og smertefritt for seg. Her er det vante folk som håndterer alt, både på kaia og ombord. 

Det føles godt å vite at bilen og vi er trygt ombord, og kommet oss på lugaren. Selv om ho mor protesterer på fotograferingen min, så høres det ikke så alvorlig ut. Her er nok tanken på å komme seg under dyna, den som er nærmest. Det er ikke veldig lenge til vi er på tur sørover.. og vi skal våkne til frokost på Helgeland…. 

……fortsettelse følger…..

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat