Ugresset gror og fjerna all spor,

av blomster som var her i bedet i fjor.

Jeg bantes og svor, der som jeg bor.

Nå gidder jeg ikke ha bed her i nord.

Med rive og hakke og spade.

Raserte jeg spor etter hage.

Jeg kjempa og sloss, mot ugress på tross.

En pest og forbaskade plage!

Når svetten den randt mellom renner.

Ble jeg og potetene venner.

Med varsomme hender jeg gravde de ned.

Og så få fikk de stå der fullstendig i fred!

Sommeren kom med glade dager,

Brunsvidde fjes og lår og mager.

Der jeg potene satt,

det grøntes og vokste og spratt.

Helt til frosten kom og det datt.

Sleipe de lå der og ropte på graver!

Graveren kom, det var lille meg.

Røska bort kålen og bana vei.

Frem de spratt, både store og små!

Glemt var ugress,  hvem husket det nå?

Det fylltes opp i bøtter og spann.

Jeg følte meg som en bondemann.

Nå skal de nytes til siste rest!

Både til hverdag og helg og fest!

 

Jeg lagde vist et innlegg om potet- og høstferie en gang, om jeg linket riktig så finner du det ved å klikke HER. I år blir det ikke Les Miserable, men vi håper på Sound of Music før Jul.

 

Riktig god helg der du bor.