Jeg har vel som de aller fleste ganske mange bilder av soloppgangen. Og for de som kjenner meg bittelitt så vet de jo at jeg er en morgenfuggel av rang. Men når jeg skulle finne noe til siste utfordringen som Frodith så vakkert plasserte i våre fang, så spekulerte jeg litt.
Jeg tenkte jeg at det kanskje ble for enkelt med en sånn “hvilkensomhelstsoloppgang” . Men at det måtte være noe som det var mye minner i og som har vært nevnt i mine temaer her inne i andre innlegg. Det kunne selvagt vært romantiske minner, men det blir det ikke denne gangen,, 🙂
Dette er et bilde som er tatt tidlig en morgen, og er fra den arbeidsplassen jeg hadde i godt over 30 år. Det viser den måten vi fraktet lange kabler ned til kaia da. Jeg brukte mye tid til å få på plass dagens metode, som er beskrevet i et annet innlegg, om kabelbanen. Men jeg skal ta med et helt nytt bilde fra kaia.
Jeg har vært heldig og har hatt en arbeidsplass som har gitt meg masse utfordringer og gleder. Og jeg har ikke mistrivdes en eneste dag på alle de årene. Hovedkontoret ligger i Oslo, og det har blitt utallige reiser nedover dit. Og som regel med første fly om morgenen og siste tilbake om kvelden. Dette bildet er tatt med telefonen en tidlig morgen på flybussen fra Gardermoen og inn til Oslo sentrum.
Men nå er jeg pensjonist, og det er vår og det er masse forventninger og lengsler til gode stunder på terrassen. Men det blir min første sommer på mye lenger tid enn i den jobben jeg hadde – UTEN røyk. Jeg tror jeg har to blogginnlegg om min røykeslutt. Og jeg må innrømme at det er mange minner fra morgenstunder i Paviljongen. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å trives der UTEN røyken også 🙂
Da har jeg avlevert innlegg og bilder til Challenge number 10, og ønsker folket en nydelig pinseaften.
Drøm ja, ja det var ingen liten utfordring. Jeg drømmer jo fint lite. Eller det stemmer neppe, i følge bedre vitere så drømmer jo alle mennesker. Men jeg husker i alle fall svært sjelen hva jeg har drømt. Så mens jeg satt og tenkte på hva i alle dager jeg skulle “drømme” om i denne foto utfordringen, kom jeg plutselig på noe. Aha, tenkte jeg, jeg må fange en drøm! Men hvordan gjør man det? Av og til så er mamma’er gode å ha, selv om de er fylt 91 år og er på sykehjem 🙂 For hva fant jeg over sengen hennes…
Smiler lurt, en drømmefanger! Så jeg får begynne der, fange en drøm, det kan jo i og for seg være noe å drømme om det også 🙂
Nå har jeg jo registrert at jeg er den eneste mannlige blogger som deltar i denne foto-Challeng’en. Så sånn sett så skiller jeg meg jo ut. I tillegg er jeg jo ikke helt ung, så det er kanskje en faktor til i det å skille seg ut. Så det hadde kanskje vært nok å legge ut et bilde av seg selv. Men nå har jeg altså skrevet et innlegg med tema “Selfie”, så det får nå være måte på egen-fokusering. Nei det blir nok noe helt annet. Og atter en gang har jeg vært hos venneparet vårt som har sauer og hentet motivet.
Jeg synes dette stabburet skiller seg ut .Det ville bitt lagt merke til nær sagt uansett hvor det ville blitt plassert. Det har levd et langt liv uten noen form for beskyttelse, men det er levende og i bruk til mage forskjellige formål. Det viser en ekte og naturlig aldringsprosess som også skiller seg ut, både hva gjelder bygninger og mennesker. Og det kan fortelle mang en historie, og noen er synlige på veggene også.
Da anser jeg mitt bidrag nr 8 som levert, Og nå håper jeg virkelig at det skiller seg ut 😀
Jeg må si at jeg bortimot har spekulert meg Grønn på hvordan denne utfordringen skulle løses. Nå spretter løvet på trærne her for fullt, det er ganske så grønt i drivhuset så sånn sett så var det vel bare å velge. Men nå har jeg jo vært innom både drivhus og trær noen ganger så jeg måtte finne på noe nytt 🙂 Og da kom jeg på at vi har jo vasket rundt og hengt opp sommergardiner.. og jeg har jo fulgt med en Orkidè i en av vinduskarmene de siste dager. Så da tok jeg dette bildet nå i morgenstunden…
Og den skarpsynte ser sikkert garasjeveggen til naboen utenfor vinduet, som også er grønn 🙂 Men siden jeg nevnte orkidèen, så syns jeg den fortjener litt ekstra fokus, selv om den er gammel og så langt fra “grønn” på det å blomstre. 😛
Ja det er vel bare å fortsette når man først har meldt seg på denne foto utfordringen. Selv om grunnleggeren, “Frodith herselfe” både hadde bursdag og var syk i går. Den kombinasjonen var kanskje en “uvant synsvinkel” i seg selv. Av en eller annen grunn så jeg for meg trær når jeg leste denne oppgaven. Og siden jeg først var i toppen av lønna mi under oppgaven “Latter” så kunne jeg jo like greit se verden fra en litt uvant synsvinkel.
Aha, er det sånn huset ser ut ovenfra, og der ser jeg jo et glimt av drivhuset også,,,
Øjj, det er et stykke ned ja, og sandaler og klatring i trær… Ja den fikk jeg kjeft for.. 😛 Men trær ser jo normalt ned på deg, så da kan man jo like gjerne legge seg flat og se opp på de… Da ser det omtrent sånn ut, legger fort til at dette er ei bjørk i en park i sentrum rett bort i gata for meg…
Mine foreldre plantet jo to hengebjørker på tomta her rundt 1955, samtidig som lønna ble plantet. Det var ikke enkelt å få saget ned den siste siden den var enorm i omfang og mye hus rundt. Men så fant jeg en kar her i bygda som hadde spesialisert seg på sånne oppdrag. Jeg syns dette bildet passet perfekt i denne oppgaven også. For de spesielt interesserte så ligger det innlegg i arkivet mitt, om akkurat den bjørka der 😀
Hender ja, egentlig en lett oppgave siden jeg ennå har begge mine i behold. 🙂 Men jeg har jo min gamle mor på 91 år på sykehjemmet. Vi bor jo veldig nært så vi er jo innom der annenhver dag. Og i går på 17 mai så var vi der to ganger, både under barnetoget og under borgertoget. Og der står en treskulptur i hallen på sykehjemmet, som viser to utstrakte hender.
Men egentlig så er det jo disse hendene jeg vil vise. Hendene til min gamle og kjære mamma. Jeg er så glad for at jeg har vært så heldig å få ha henne i så mange år, og at hun enda kan se på meg, gamle kallen på 67 år og kalle meg gutten sin, stryke meg over håret og holde i mine hender. Jeg vet jo at det er så mange som aldri får oppleve det.
Da var vi fremme ved dag 4 i Frodiths foto challenge, og det er 17 mai,,, hurraaaaa. Og hva er mer naturlig da enn å sjekke skikkelig om min vakre lønn har tenkt å slå ut i full prakt. 🙂
Tenkte spørre kona i et vennepar.. men fant ut at det ble litt søkt. Har jo masse liv i drivhuset, men tenkte lage et innlegg derfra senere i dag. Så da titta jeg etter noe jeg fant ifjor faktisk. Jeg har jo saget ned de to store hengebjørkene mine, men jaggu var det ei lita bjørk som hadde funnet seg en lur plass…
Rett ut fra den kassen jeg har laget til urtehage på terrassen og ut gjennom rekkverket.. og når jeg sjekker den i år….
Jaggu er det ikke LIV i den i år også… 😀
Ha en nydelig lørdag, og da anser jeg mitt bidrag på dag tre som avgitt 🙂
Ja nå har jeg jo brukt ganske mange bilder av vann i forskjellige sammenhenger. Men tenkte finne på noe nytt. Og det “lyste” faktisk mot meg i går når jeg skulle hoppe i bilen og kjøre for å fotografere våryre lam 🙂 Så her kommer mitt bidrag i dag –
Litt søkt kanskje, der er vann der også 😀 Ha en fin dag 🙂
Det var nå forskjellig man fikk i oppdrag på en Kr Himmelfartsdag, og spore opp noe “våryrt”. Men jeg ringte et vennepar og spurte om de kunne hjelpe meg med et motiv til det. Og venner stiller jo opp, så her kommer motivet 🙂 Tatt for et par timer siden 🙂 Nå skjønner vel neppe alle hva dette går ut på. Men det er faktisk dag en i en fotokonkurranse som Frodith har satt i gang, med et motiv for hver dag i 10 dager.
Jeg glemte jo å legge til at venneparet har fjøs hvor jeg har vært å tatt bilder under lamminga til en blogg for en stund siden. Men de vokser fort, og er blitt ganske selvstendige. Så den våryre, insisterte på at jeg måtte ta med et nærbilde også 😀
Da anser jeg at første bidrag fra meg er innlevert i konkurransen 🙂
