Ja her ser du. Det kan jo ikke være noen som helst tvil om at JEG må være egoisten i mitt liv. Profilerer meg selv og mitt liv på sosiale medier og gjennom Blogg til og med. Bloggere eller såkalte Influencere har jo blitt en egen klasse i vårt samfunn. Ikke at jeg tenkte på det, når jeg vokste opp, at det var det jeg hadde tenkt å til å bli når jeg ble en gammel kall.

Du finner de første innleggene om mitt liv og du klikker HER

Se det gliset! Her er gutten sin med Brylcreme i håret, eller det var vel helst Chezeline hårkrem jeg brukte på den tiden. Men egentlig så var jeg utrolig beskjeden, særlig ovenfor jenter, selv om det ikke akkurat ser sånn ut på dette bildet. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men så ble man jo oppstilt til fotografering fra man var knøtteliten! Ja, nå ble jeg jo aldri så stor at det gjorde noe. Men jeg har alltid nådd ned til bakken, selv om jeg sitter og slenger med beina på dette bildet. Buster passer på fremfor inngangen til Tyskerbrakka. Det lå en rekke brakker av denne typen på Høgbakken, noe flere har kommentert. 

Men den “fotooppstillinga” fortsatte jo, enten man ville eller ikke. Dette bildet mener jeg bestemt er tatt på Knøvelåsen. For de som ikke er kjent, så er det på fjellet i mot vest i vår sørvendte dal. Det er flere store fjellvann på den siden og en rekke hytter i spredt bebyggelse. Ikke store hyttefelt som man finner i  dag. Legg merke til skoene mine! Det var de populære “fotballskoene” med knotter. men som ble brukt slik som vanlige joggesko i dag.  De var populære å løpe inn i huset med, når sand og jord løsnet mellom knottene. 

Her er egoisten i farta igjen! Dette bildet er tatt i solveggen på hytta til Peder Håkonsen, også på Knøvelåsen. Men jeg klarer ikke å huske hvem fotografen var, eller hvem jeg prøvde å sjarmere. 

Å klatre i trær har alltid vært en lidenskap. Det er bare å se på fremsida på bloggen min, så skjønner dere at den lidenskapen ikke har gått over ennå. Uten å dra frem “egoisten” i meg, så var jeg ganske flink til å klatre i trær. Det er mulig jeg hermet etter min eldste søster, som var ekspert på å leke Tarzan! Og jeg kan lover dere, at hun var mer Tarzan enn Jane! Min yngste sønn har jo prestert å kalle meg Apekatt på en campingplass i Sverige, når jeg måtte entre meg til topps i en gran, for å hente ned en badmintonball. 

Det var nemlig ikke så mye som var farlig før i tida, i de såkalte “gamle dager”. Jeg kvier meg litt for å bruke det begrepet, for jeg blir jo automatisk en del av av det. Når hodet ikke skjønner at skrotten er gammel – da er det ikke lett! Vi var ikke gamle kroppene før vi hadde vår egen kniv. Her driver vi/jeg på med knivkasting, slett ingen uvanlig lek på den tiden. Det er kanskje ikke verdt at man foreslår det for barnebarn og oldebarn, det kan det fort bli baluba av.

Det var jo ikke bare sånne “farlige” leker som klatring i trær og knivkasting vi holdt på med. Dyr var jo vanlig, og katt har vi  hatt så lenge som jeg kan huske. På dette bildet er Pitten, en helt spesiell Mons. Ja, altså han som jeg holder i hendene. Vi var vant til dyr. Det var derfor vi hadde gjerder “før i tida”, for å holde husdyra ute fra tomta. Det var ikke uvanlig å samle “kukaker” etter veien for å bruke som gjødsel i hagen. Vi visste svært godt hvor maten kom fra!

Men det var ikke bare sommerdager, selv om det ofte kan føles sånn. Her er gutten på skitur. Antagelig på Saltfjellet, som var det mest vanlige. Jeg har jo fortalt at min far jobbet i NSB, så hver vinter/påske fikk vi en bunke med gratisbilletter til toget mellom Rognan og Lønsdal. Men det hendte like ofte at vi satt på med lastebilen til Edvardsen, som fraktet folk til fjells i et hus på lasteplanet. (Dette får du se i et senere innlegg).

I vinter har E6 vært stengt mange ganger på Saltfjellet, selv om trasèen er en helt annen enn det var når jeg var ung. Da ble veien automatisk stengt hver vinter og ikke åpnet før neste vår. At Norge var delt i to, var “helt normalt”.

Uten å bemerke det noe mer, så kan man få en følelse av det er slik i dag også, men av helt andre grunner. 

Fiske i alle varianter, har også vært en vesentlig del av barne- og ungdomstida. Jeg kan ennå kjenne lukta av sild vi brukte til agn, når vi lå langflate på kaia og fisket i varme sommerdager. Vi bommet agn på fiskebutikkene til Coop’en eller Sundt, og kjøpte ett- eller toøres angler på Næstbybutikken. Jeg var også i perioder i elva og fisket, i den tida bambustrøene fikk stå i fred i skogen langs elva. Jeg ble aldri den store Isfiskeren på Saksenvika, men her er beviset på at jeg har vært der også.

Jeg kan huske den ene gangen at hele fjorden frøs ut til Tangodden fyr. Det har det blitt lagt ut bilder av på facebook for ikke så lenge siden. 

Jeg ble aldri noen skiløper av rang. Jeg ble heller ingen skøyteløper, selv om det var en populær sport den tiden ildsjeler holdt liv i Skøytebanen på Rognan.”Verdenseliten” avsluttet hver sesong med besøk til Rognan, Det var tider det!

Jeg gjorde et forsøk på å bli skihopper, uten at det lyktes helt. Jeg hoppet jo lenge på vanlige langrenn ski, men fikk til slutt Hannibal Hoppski! Det var stor stas. Det lengste jeg dro dette til, var å delta i renn her i Lille Fløybakken. Ellers lagde vi hoppbakker langs hele fjellsida, ikke minst i Stabbursbakken og Linebakken. Det var ikke mye ferdigpreparte bakker eller løyper å finne, så det meste av tida gikk med til å ordne bakker og løyper selv. 

Det aller meste av underholdning, måtte vi lage selv. Men vi hadde besøk av Sirkus hvert år, så lenge som jeg kan huske. Først var det Sirkus Løwe, som kom med båt, men etterhvert ble Arnardo en fast gjest i bygda vår. Vi unger tilbød oss å hjelpe til så godt vi kunne under frakt og tilrigging av Sirkuset på grusbanen. Håpet var å få gratisbilletter, men det fikk vi aldri. Det var ikke ofte det var råd til å bruke penger på sirkusbilletter.

Men det vi hadde råd til, var å lage sirkus selv i ettertid! Jeg husker godt at vi rigget til med ulltepper og sitteplasser og underholdt både unger og voksne. Her er det innendørs trening! Det er Nils Eriksen som ligger på gulvet og holder meg. Nå fikk jeg ikke strukket ut de lange, slanke bena mine, før bildet ble tatt, men det håper jeg er tilgitt!

Det var vanlig å få lov til å gå på fest når vi ble konfirmert. Jeg husker at jeg fikk lurt meg med på fest før jeg var konfirmert, til og med på lokalet på Sundby. Jeg skal ikke utdype hvordan det foregikk. “Gammeldansene” på ungdomshusene rundt i bygda var utrolig populære, selv om det sikkert hadde sine sider.

Den første festen jeg var på, var jeg så vettskremt at jeg kom meg aldri ut av garderoben. Når jeg kikket inn i lokalet, fikk jeg panikk og smatt tilbake i garderoben. Men jeg likte å danse! Her ser der gutten i full sving med å øve på den populære Twist’en! 

Kanskje en av grunnene til at jeg hadde panikk på den første festen, var at jeg var veldig edru. Jeg ble ganske tidlig aktiv i NGU, og avholdsmann.  Dette bildet er nok fra et eller annet i denne sammenhengen, jeg kan se NGU nåla på jakkeslaget!

Men akkurat DET . kommer jeg tilbake til i et annet innlegg.

Tusen takk for følget!