Et år er gått, tårer er grått, men minnene smiler så godt.

Nå er det litt over året siden vår kjære mamma og svigermor gikk bort. Et år med gradvis tilvenning at hun ikke lenger er på sykehjemmet.

Men minnene er der, sterke og gode. Veien til kirkegården er ikke lang, verken vinter eller sommer.

Nå er de samlet, min pappa og mamma og yngre bror. I morgen ville mamma fylt 95 år. Jeg fikk ha henne nært i 70 år. Det er det ikke mange som får, og det er jeg evig takknemlig for.

“Hattedama” var det mange som kalte henne, og hatt brukte hun i alle år. selv da hun var svært ung.

Tusen takk for alle vakre minner og Gratulerer med dagen.

Vi savner deg alle sammen.

12 kommentarer

Siste innlegg