Jeg har jo blitt en særdeles passiv blogger, men det betyr ikke at jeg ikke skriver noe, for det gjør jeg til gangs. Men så er det noe med disse bloggvennene mine, som frister med utfordringer, som får det til å krible i “blogge-nerven”. Denne gangen er det Utifriluft som fristet med oppgaven: “Gammel og God”. Da vurderte jeg sterkt å sende inn en selfie – DET burde jo holde i massevis. Men det ble noe helt annet…
Ta turen innom Utifriluft, det kommer du ikke til å angre på.
Mange er vel kjent med at bankene har lagt ned sine distriktskontorer i fleng, så også her hos oss. Først DNB og så fulgte Sparebank 1 etter. Jeg var ennå i styret i Saltdal Mannskor når det skjedde, og fikk æren av å hente ut det aller siste fra hvelvet i Sparebanke 1. Nemlig forhandlingsprotokoll etc. , antagelig i tilknytning til sammenslåingen av Rognan Mannskor og Røkland Mannskor – til dagens Saltdal Mannskor. Til og med den 46 år gamle gummistrikken rundt pakken var inntakt, men innholdet var ca. 70 år. Til og med DET er yngre enn meg, så det hadde nok vært mer målrettet med en selfie 😀
Slik var min himmel i går kveld, som du ser på bildet under.
Den kan oppleves på så utrolig mange måter. Ikke så lett å tolke eller å forutse hva som kommer til å skje. Kanskje litt sånn som det er med vennskap.
Gjennom min tid som blogger på denne plattformen, har jeg fått mange fine bloggvenner. Det er utrolig artig at de følger med og gjør ære på en gammel mann. Som i disse dager når boka mi ramler ned i postkasser rundt om i landet.
Det er ikke sikkert at jeg klarer å få med meg alle som har omtalt boka mi etter at de har mottatt den, men jeg skal gjøre et hederlig forsøk.
*****
Alltid inkluderende Frodith, har laget en artig presentasjon av denne gamle gubben, som du kan lese om du klikker HER.
*****
I Halden holder Elevele til. Hun er ikke bare dyreelsker av mange artige skapninger, men jaggu tar hun seg tid til å profilere en gammel kall som bor 1.222 km unna. Det får du med deg om du leser HER.
*****
På det vakre Vestland, holder Mettejosteinsdatter til. Det er ikke så lenge siden hun og kjæresten var innom Rognan. Også hun har laget et blogg innlegg for å presentere boka mi, Det finner du om du klikker HER.
*****
I Fredrikstad, eller rettere sagt – på vakre Kråkerøy lever Solliv et aktivt og engasjert liv. Hun følger til og med på når Nexans, min gamle arbeidsplass, har aktivitet i havneområdet der. Også hun har tatt seg tid til å skrive noen ord om boka mi, og lover mer fremover. Det kan du lese om du klikker HER.
*****
Jeg bor jo på en liten plass, så det er utvilsomt ganske skummelt å begi seg ut på lyrikkens veier. Men det gjør litt godt når den lokale Facebook gruppa gir hederlig omtale via administrator.
Og for ikke å forglemme alle personlige hilsner og til lykke ønsker som har blitt sendt på ulike måter, det varmer virkelig.
*****
Alle disse inntrykkene tok meg og beveget meg i går, mens himmelen viste seg slik som på bilde over.
Da måtte jeg få ned noen ord på papiret.
De er til deg. som lar seg berøre av noen av mine ord.
Venner
Opp gjennom livets mangfoldige faser.
Du finner de spredt og kan hende i «klaser».
De varige varme og inderlig nære.
Noen med sjarme, men enn dog så fjerne.
De sjeldne som aldri vil blekne i minner.
De korte intense som kom og forsvinner.
Venner, et mangfold, som livet kan være.
Tenk gjennom de vennskap i din atmosfære.
Tusen takk alle sammen!
PS Skulle noen få lyst til å bestille boka, så kan de ta kontakt med meg på melding på telefon 91796498.
Eller bestille på nettet direkte fra forlaget, du finner link dit HER.
Alternativt kan du få din nærmeste bokhandel til å skaffe den. Det blir bokslipp her på mitt sted senere i år.
Jeg er antagelig en av de minst aktive bloggerne her inne. Men sånn er det bare. Alt har sine perioder i livet, men noen perioder dukker smått opp igjen, jeg holdt nesten på å si – på godt og vondt! Sånn er det bare.
Men så har jeg en liten akilles, når det gjelder utfordringer på bloggen. Av og til så lyser de mot meg, med et irriterende, fristende blikk.
Denne gangen var det Utifriluft sin grønne utfordring. Og her grønnes det som bare det, ettersom våren eksploderte i noen “varmest i Norge” dager. Men det var ikke “det grønne” som ramlet inn i hodet på en gammel mann …
Jeg tror i alle fall det, at det var det eneste, lønna vår! I alle fall her i bygda. Men jeg kan jo ta feil, det blir i så fall ikke første gangen, og neppe siste heller.
Det er jo litt skummelt å sitte med makten over liv og død, selv om det gjelder et skarve tre. Men denne lønna har jo fulgt meg siden jeg var en pjokk på under 10 år – og DET er lenge siden! Som dere kan lese ved å klikke på linken under, så har dette dilemmaet vart en stund, nemlig.
Men som dere ser av bildet over, så var alderdommen så langt fremskredet, at det begynte å bli et spørsmål om en kontrollert avlivning, eller ikke. Der er vi litt heldige vi gamlinger. Vi er ikke akkurat like presset, uansett hvor skrukket og sprukket vi kan være. Selv om det KAN føles sånn av og til, når politikere snakker seg varm om den truende Eldrebølgen!
Men når det ble som var, så er det godt å ha gode naboer med kompetanse og utstyr! Jeg har jo klatret mer enn en gang i denne lønna, men fikk aldri lov til å ha med meg motorsag og sånne skumle greier.
Men det ble mange artige episoder av det, som du kan se en av her. Nå ble dette siste gang jeg fikk gjøre sprell som det der!
Det blir nemlig ikke så lett å klatre, når det ser ut på det her viset! Det tar litt tid å venne seg til… men jeg må vel ta meg sammen og få tatt vare på restene. Minnene skal jo varme på mer enn en måte i dager som kommer.
Det gjorde det i alle fall når det nest siste av tuntrærne våre endte sine dager, nemlig vår prektige hengebjørk. Det begynner å bli en ti, tolv år siden. Nå er de borte, alle som en. Da er det bare meg igjen, som kan huske den dagen jeg dro alle disse, og mange fler, på ei vogn fra Jernbanestasjonen og hjem. De kom jo reisende fra Trøndelag, alle som en. Det var tungt for en liten krabat den gangen – men jaggu ble det litt tungt for en gammel krabat også, akkurat nå.
Men som sagt, intet varer evig, nemlig, verken trær eller krabater!
Hva er det som skjer med folket i dette landet når de blir pensjonister? Det er nå godt over 1.000.000 – EN MILLION – pensjonister i Norge. De aller fleste av de har hatt en tilknytning til en fagforening i sin yrkesaktive tilværelse, og hvorfor det? Nå skal ikke jeg svare for alle, men jeg kan anta det var for å ha en sikkerhet i jobben sin, når det gjelder både lønn og arbeidsforhold.
Har fagforeninga gjort en så himla god jobb, at når de blir pensjonister – så trenger de slett ikke ikke en slik organisasjon i ryggen? Det er fristende å påstå – at slik er det!
Pensjonistforbundet er DEN organisasjonen som jobber kontinuerlig og målrettet for lønn og leveforhold for pensjonistene. I dag har Pensjonistforbundet knapt 25% av landets pensjonister som sine medlemmer. Og av de, er en vesentlig del kollektivt tilmeldt, gjennom de fagforeninger de tilhørte som yrkesaktive. Det vil si at de IKKE er automatisk medlemmer av de lokale pensjonistforeningene.
Tenk dere den forskjellen det ville vært, når Pensjonistforbundet nå skal gå i dialog med Regjering og Storting, om Pensjonistenes kår – om de hadde hatt 1.000.000 medlemmer i ryggen, og ikke bare 257.000. For en kraft og for en tyngde det ville vært!
Nå har denne regjeringa lagt frem “Bu trygt heime” reformen, som avløste forrige regjering sin “Leve Hele Livet” reform. Grovt sett er innholdet det samme. Reformen har som mål å klare å takle den formidable økningen i eldre som kommer de nærmeste årene! Dette kommer til å berøre hver og en av oss eldre, både nasjonalt, regionalt og lokalt! Det trenger INGEN å tvile på!
Skal vi som pensjonister bare la det skure og gå, og håpe på det beste? Joda, vi kan sitte på sosiale media og spre ut eder og galle over at de eldre bare får det verre og verre. Når man ikke tar det minste lille grep for å engasjere seg – så burde man være såpass grei at man holdt kjeft på sosiale media. Det mener nå jeg!
I dag koster det kr 550,- pr år å være medlem i Pensjonistforbundet, det vil si kr 1,50 pr dag. Medlems godene i en rekke tilbud Pensjonistforbundet har inngått avtale på, overstiger kontingenten, om man bare benytter seg av noen av de. Men DET er ikke det viktigste. Det viktigste er å gjøre Pensjonistforbundet så stort og slagkraftig at gjennomslagskraften øker betraktelig. Pensjonistforbundet trenger de unge pensjonistene, de med fersk kompetanse og masse energi, og de fortrenger ikke de eldste, tvert i mot.
Det er i et mangfold de gode synergier får lov å blomstre!
Bonusen får du lokalt, gjennom hyggelige og sosiale treff med likesinnede. Det er slett ikke alle som trenger å være superaktive, eller påta seg tillitsverv! Det er ditt engasjement gjennom det å være medlem, som er det aller viktigste!
Ta kontakt med din lokale forening og meld deg inn.
Du kommer ikke til å angre på det.
Begrepet “Samhold gir styrke” bør slett ikke dø, selv om man blir pensjonist. Nemlig!
Nå er det neppe et av de store spørsmålene i denne merkelige og uforståelige verden vi lever i – “å blogge eller ikke…”. Det er vel heller ikke på denne plattformen de mest seriøse spørsmålene debatteres. Neida, i all min tid som blogger, faktisk siden 2015 – så har det blant mine bloggvenner vært fraværende håp og ønsker om å bli rik og berømt. For de aller fleste er det snakk om en artig og givende hobby, rett og slett. Så har jeg lyst til å påstå, at seriøsiteten på mye her inne, står seg godt sammenlignet med svært mye som serveres på andre plattformer.
Jeg har jo vært på vei ut mange ganger. Men så er det liksom å skilles fra noe som har vært nært og kjært. Skrivekløa har jo alltid vært der, og vil forhåpentligvis være der – så lenge som jeg kjenner meg selv igjen i speilet hver morgen. Samtidig så har galskapen fått lov til å utfolde seg! Ikke minst takket være kreative bloggvenner som lurer gamle gubber ut på glattisen, eller for å være mer nøyaktig – i sprutregn og det som verre er! Jeg har brukt en del tid på å samle gamle innlegg, og da dukker det opp minner om galskap som du kan se i en av de mange utfordringer bloggeren Frodith har fristet med. Bare se et eksempel – trykk HER.
Uansett om jeg blir mer eller mindre aktiv på bloggen, så har den i alle fall gitt meg mange gleder og inspirasjon. Svært mange av mine “Lyriske Sprell” har hatt sin fødsel her inne. Såpass mange at jeg fryktet at de ville dø og forkomme, hvis jeg ikke hentet de frem i lyset og tok litt vare på de. Det har jeg gjort, som jeg skrev i et innlegg for noen dager siden, som du kan lese HER.
Som jeg skrev i det innlegget, så ønsker Lyrikkforlaget å gi ut bok med mye av det som har blitt unnfanget på bloggen min. Det blir min andre bok, men den store forskjellen er at det denne gangen er et forlag som står som utgiver, og ikke jeg som privatperson. Min eneste forpliktelse er å finne minimum 125 barmhjertige, men også interesserte personer som forplikter seg på å kjøpe boka. Forlaget setter nå i gang prosessen med bearbeidelsen, og har allerede satt en utsalgspris på kr 379,-. Forlaget vil sende ut faktura sammen med boka til de som ønsker å bestille den. Jeg formidler kun navn og adresse til forlaget.
Ta gjerne kontakt på Messenger, SMS eller mail, OM du er interessert.
Ja det er lenge siden jeg/Dedicat satte noe slags fotspor her inne. Ikke det at jeg har satt så veldig mange før heller. Men jeg var i alle fall tilstede. Ikke minst hentet jeg mange impulser og inspirasjon til mine små og litt større lyriske sprell.
Men jeg havnet inn i så mye annet, at jeg måtte legge vekk blogge entusiasmen. Akkurat nå er jeg mer enn aktiv innen frivilligheten, har et par verv innen Pensjonistforbundet, er leder i Eldrerådet OG student.
Jada, i vår meldte jeg meg på et helt nytt studium på Nord Universitet – “Grunnstudium i Journalistikk”, som går over tre semestre. Som følge av det har jeg blitt spurt av Lokalavisa om jeg kan ta noen oppdrag som freelancer. Ja du snakker om hva gamlinger kan finne på…
Men det er ikke det eneste jeg har funnet på! I den første tiden etter at jeg tok lang blogge-pause, samlet jeg sammen mye av det jeg har skrevet her inne, og satte det sammen til et manus. Nå har faktisk et forlag meldt sin interesse om å gi det ut i bokform. Men med et forbehold, forståelig nok – siden diktsamlinger ikke er det enkleste å få solgt. Forlaget ønsker at jeg forhånds selger minst 125 eksemplarer av boka. Forhånds solgte bøker vil bli sendt fra forlaget direkte til kjøper, sammen med faktura, når boka er ferdig. Utsalgsprisen har forlaget satt til kr 379,-.
Jeg må kun skaffe de 125 personene som ønsker å kjøpe boka, som jeg oversender kontaktinfo på, til forlaget. Selve salget går som sagt direkte mellom forlaget og kjøper.
De som har fulgt meg her inne på bloggen, vet at jeg har gitt ut en diktbok før. Den ga jeg ut for egen regning, en spennende men kostbar opplevelse. Jeg har noen eksemplarer igjen av den, som jeg vurderer å tilby alle som ønsker å kjøpe den nye boka. Men først har jeg lyst til å se på responsen på denne henvendelsen min.
Ordets makt.
Ord er som gaver som skaper og gir.
Ord er som hender som klemmer og svir.
Ordet kan være som klave og bånd.
Ordet kan skapes i vennskapets ånd.
Ordene flyter så lett og så fritt.
Det finnes ord som du aldri fikk gitt.
Ord som i tankene bare ble tenkt.
Ord som for alltid i hjertet er gjemt.
Ordene lever med nådeløs makt.
Det burde gjøre oss alle på vakt.
La ikke ordet ditt skape smerte.
La det bli gitt fra ditt eget hjerte.
Når ordet er gitt, vil noen det få.
Da er det for sent, til å angre på.
Lokket det frem litt smil og litt glede?
Eller det vonde, til og med vrede?
Her har jeg klipt inn noen vers av et dikt, bare som et eksempel. Jeg vet ikke om det blir med i boka, siden dette prosjektet er helt i startgropa. Men jeg håper det blir en realitet, og det kan du hjelpe meg med – om du har lyst. Gi meg gjerne en tilbakemelding i kommentarfeltet.
Nå kan det hende at du oppfatter at overskrifta ikke stemmer overens med resten av innlegget. Men sånn er det med oss mennesker, vi oppfatter ikke alltid det samme på samme måten. Det var imidlertid både en koselig og en snill stund, der oppe på Kaleido. Les litt mer om dette stedet HER.
Kaleido finner du i Saltdal Kommune, denne vakre kommunen du kommer til på nordsiden av Polarsirkelen. Det er bare å slakke opp litt når du nærmer deg Røkland, så får du øye på det.
Kaleido er en del av Ribo, som du kanskje har hørt om – når “Helene sjekket inn” der. Jeg har skrevet noen ord om det også, som du kan lese om både HER og HER og HER.
Mine skriverier har neppe bidratt i utviklingen og lykken, i verken Ribo eller Kaleido, men de har ligget mitt hjerte nær i lang tid. Derfor har det blitt noen innlegg om de over tid.
Men det var en helt annen “Oppskrift på lykke” jeg skulle skrive om….
Bare se hva jeg fant på veggen i kafé delen av Kaleido.
Det er fort gjort å overse sånne små detaljer.
Særlig hvis man er sulten etter å jaktet på noe spennende av alt de har å selge i de herlige lokalene.
Jeg er en smule engasjert i alt som har med eldre å gjøre.
Det kan helt klart ha noe med min alder å gjøre.
Det ble derfor et lykkelig øyeblikk, da jeg merket totalt fravær av Aldersdiskriminering.
Bare se her hva vi fikk, når vi bestilte “Pølser med Pommes frites”.
Jeg er sikker på at mine oldebarn ville jublet over den samme tallerkenen som jeg fikk!
Fantastisk herlig!
Samtidig som vi kunne nyte maten, så var det ikke fritt for at minner våknet til liv.
Det kan dukke opp mange lykkelige minner gjennom den utsikten vi hadde fra bordet.
Og dette er bare et eksempel av mange.
Men aller mest var det oppskriften på lykke som slo meg.
Kanskje vi skal bli flinkere til å tenke over disse ingrediensene.
Hverdagen slår jo ganske fort mot oss.
Selv etter et par pølser med splitt i endene, og en snill stund på en flott plass.
Kanskje DET var hensikten med hele dette innlegget.
Hva vet jeg – jeg bare skrev det jeg.
Men jeg vet at det å skape aktivitet for eldre, det skaper lykke.
Det har vi i “Samarbeidsgruppa” funnet ut for lenge siden.
Nå annonserer vi årets siste arrangementet, som finner sted på et annet flott sted i bygda vår.
Et skår i gleden, er at Møteplassen ble rammet av vannskader.
Men vi er snart i gang i midlertidige lokaler.
Dette overskygger ikke gleden over å få denne hyggelige nyheten!
Dette gjør at også året 2024 kan fylles med mange nye og gamle aktiviteter for eldre.
DET må da sies å være en oppskrift på lykke, eller hva?
