En ny dag i bloggverden, motivert av alltid engasjerte Frodith.
Temaet er gitt i hennes innlegg, som du kan lese om du klikker HER
Som du leser der, så er dette dag 4 og handler om Husker.
Du lese mine øvrige tre svar om du klikker under.
Vi lagde de sjøl til og med.
Enkle og primitive, som neppe hadde vært godkjent i dag.
Verken av den ene eller den andre offentlige instans.
Nå var det ingen som kontrollerte heller, og ikke alle husker de heller.
På bildet over går det unna.
I en helt annen “huske-versjon” enn de jeg husker fra mine barneår.
Men så er det noen generasjoner siden.
Her er det barnebarn og oldebarn som utfolder seg.
Til vill jubel, både i og utenfor husken.
Om det nå er det den saken heter…
… som de husker i.
Men selv i denne moderne versjonen, går det an å være stille og ettertenksom.
Det trenger jo ikke være full fart hele tida.
Minner skapes ikke bare gjennom action og baluba.
Mon tro om denne krabaten vil huske denne huske-stunden…
…når han er på min alder.
Når jeg tenker etter, så er det ikke sikkert det finnes husker da.
Kanskje det er noe digitaliserte robotaktige greier.
Takk og pris for at jeg har fått oppleve husker, og ennå husker.
Når husker var husker!
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Kjempefint skrivet om husker, og kjempefint bilde 😊 Den husken vi hadde hjemme da jeg var barn hadde neppe blitt godkjent i dag 😜
Ønsker deg en superfin torsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Hvor lenge er det siden DU har husket? 😀 Jeg har husket i år i alle fall 🙂
Herlig, Jan! Mens husker enda var husker….! 🙂 Klem <3
Herlige bilder,,,,De roper sommer og glede.
God klem.