Frodith klarte å rive meg ut av blogge-fraværet for en stund, gjennom hennes utfordring nå i høstmørket. Temaet er gitt i hennes innlegg, som du kan lese om du klikker HER
Her kommer dag to – som omhandler trapper.
Dag 1 – Benker, som jeg la ut i går, finner du om du klikker HER
Stakkars liten, så gammel og sliten.
Nå har den vandret den siste biten.
Den ble tråkket på, av gamle og unge.
De tynne og lette, og noen tunge.
Til slutt fikk den nok, og “farvellet” sitt tok.
Nå havnet den her, i minnenes bok.
Takk for hvert trinn du ga for vår fot.
Det finns ikke spor på det sted du forlot!
Dette er en del av trappa i Fløybakken.
Klikk på navnet over, så får du lese mer i Wikipedia.
Der ble i sin tid Norges lengste skihopp utført.
Det har vært arrangert mange mesterskap der.
Dessverre ligger bakken brakk i disse tider.
Jeg har faktisk hoppet i “Lille Fløybakken” ved siden av.
Skitrekket har nok avløst trappa, men er neppe funksjonelt det heller i dag.
Det er en del som bruker trappa til mosjon og trim.
“Intet varer evig” –
– burde kanskje vært overskriften på dette innlegget.
Et fenomen gamle gubber som meg vet mye om.
Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat
Kjempestilige bilder av trapper
Interessant å lese om “Fløytrappen”.
Det er moro å se alle kreative bidrag i “Høstleken” til Frodith
Ønsker deg en superfin tirsdag

Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Takker, Fløybakken er godt synlig i fjellsiden når man passerer her på E6 enten nord eller sørover i landet.
Mye kreativt på bloggen ja. Scroller gjennom, men kommenterer ikke like mye som før
Klem
Hallo på deg! Herlig innlegg som vanlig fra din side
Takk skal du ha, og takk det samme til deg
Den lille der var skikkelig liten. Det må vel være verdens korteste trapp? Hvis det hadde vært et trinn kortere ville det vel hett en stol/ benk
Kjempefint å se deg tilbake her på bloggen 
Den lille trappa var trappa opp til terrassen i generasjonsboligen til mine foreldre. Den skiftet jeg ut for et par siden, da jeg malte hele kåken og gjorde en del andre vedlikeholds oppgaver
Scroller smått gjennom blogger, men har blitt mindre med kommentarer
Ikke alle i et lite lokalmiljø som heier på bloggere 
Jeg lurer på hvilken sted den vesle trappa forlot…

Da har du kanskje lekende lett forflyttet deg opp den trappa i Fløybakken også en gang i tiden?
Som jeg kommenterte til Frodith, så var det trappa til terrassen til mine foreldre, som jeg bygde generasjonsbolig til når jeg overtok barndomshjemmet.
Den ble byttet ut for et par år siden. Jeg skal nok komme meg opp den trappa ennå, skjønt i et moderat tempo 
Aha, da skjønner jeg mer.
Du er sprek! Jeg er usikker på om jeg hadde klart det, selv i moderat tempo. Måtte evt. ha brukt en dag på det…
Ehh,, hvem vet før man har prøvd
Hmmm, du har rett!
Intet varer evig, nei…. men disse trappene har iallfall gjort sin misjon…..! Fine bilder og fine ord! Klem <3
Sånn er det bare, gode tanker og klem <3
Hei, hvor det går – her var det trappetrinn så det holder…
Artig skrevet…
Ha en fin kveld..
Takk skal du ha, og takk det samme til deg
Oy oy for en trapp!!!! Skihopping har du også bedrevet.
Ja, du er allsidig. Hils frua. Klemsiklem:)
Hei og hå og tusen takk
En gammel skrott har vært ung en gang: Takk for hilsen og hilser tilbake
Klem
Så flott at du ble med på utfordringen. Da får vi fine bilder og dikt igjen
Ha en fin kveld! <3
Tusen takk for hyggelige ord
God helg <3