“Det er verst før det begynner”

Det utsagnet kan brukes i mange sammenhenger.

For meg passer det veldig bra i disse dager.

Nå er jeg i full gang med trening, og det føles allerede fantastisk.

Dette blir noe ganske annet enn en times tid på Fysioen eller treningsstudio.

——**—–

OM du har lyst å se begynnelsen på denne historien, så klikker du HER

Her er et lite glimt inn i treningssalen.

Jeg kan garantere at det normalt er full aktivitet der.

Men jeg er forsiktig med å ta bilder av mennesker.

Det aller meste er kjente apparater. 

Her er noen av de første “ingrediensene” jeg har fått.

Nå er det opp til meg å bruke de til det best mulig resultatet.

Oppfølgingen og støtten er tipp topp på alle måter.

Nå lover jeg at jeg ikke skal legge treningsbilder i hopetall fremover.

Det samme gjelder matbilder.

Her kommer bare et eksempel fra min første middag.

Vi er jo fiskespisere på hjemmefronten.

Så dette er perfekt.

Jeg har hatt en “makaroni-fobi” siden jeg var barn.

Ikke prøv å google det…..!!

Men denne melkesuppa gikk ned på høykant.

Hva blir det neste… ??

Jeg fant denne plakaten på en vegg utpå ettermiddagen.

Akkurat da jeg var på tur ut døra i et ganske så fuktig vær.

Jeg har jo hørt at det er flotte turløyper rundt her.

Nå skal jeg ikke røpe hvor mange Tur-regler jeg brøt!

Men ut gikk jeg….

Det er nok ikke på denne tiden den største blomsterprakten finnes.  

Men det glimter til mellom kratt og busker. 

Skodda henger langt ned i fjellene.

Den konkurrerer med regnbygene om å skjule den vakre naturen.

Men klarer det ikke helt.

Som guiden sa den gang vi var på Nordkapp, og ikke så en dritt:

“Det er dette som er normalen.”

Uansett årstid og vær, så er det alltid noe vakkert å finne.

Man trenger jo ikke løpe beina av seg når man er på tur.

Det var ikke derfor jeg smatt ut i regnværet.

Jeg skulle bare gjøre meg litt kjent.

Dessuten ville jeg prøve å finne en firkløver.

Det kunne jo være greit å ha et lykkønske fra naturen med seg….

Soppen er jaggu mer pysete enn meg joooo…

Gjemmer seg så langt inn i buskaset som mulig!

Snakk om altså..

Enda den ikke har sko på!

Jeg begynte så smått å kjenne antydning til et fuktigere klima i joggeskoene mine. 

Se bare her hvordan de holder på….

Plutselig får jeg øye på noe…!

Ser dere det som jeg så… ?

Jeg får ikke formidlet alle flotte detaljer fra denne turløypa.

Men her er et eksempel.

Her er det plakat med bilde over utsikten og navn på toppene.

Under ser dere mitt bilde fra samme sted.

En flott måte å bli litt lokalkjent på.

En rekke steder er det tilrettelagt med benker og bord.

Grillplasser og utsiktsplasser.

Jeg havnet tilslutt på “Verdens ende”.

Da var det slutt på stien, og jeg var søkkeblaut. 

Jaggu fikk jeg flere åpenbaringer på hjemturen.

Det er utrolig hva man ser og finner når ikke nesa peker mot en regntung himmel. 

Jeg er litt mer skeptisk til denne “åpenbaringen”.

Som møtte meg i speilet på rommet.

Men den må jeg bare leve med.

Sånn er det.

Men turen var helt perfekt, uansett hva værgudene prøvde å fortelle meg. 

Og jeg fant…jeg fant!

Både firkløver og femkløver.

Jeg hadde lykken med meg på den måten, i alle fall!

Om de bringer lykke… det får tiden vise. 

Uansett så ser jeg lyst på dagene fremover.

Tusen takk til deg som følger med. 😀