Nå kan jeg ikke bare lage bunn seriøse innlegg fra mitt opphold her på Nordtun.

Jeg må få lov til å spe på med litt ironi og hverdags filosofi. 

Ikke sant?

Har du ikke lest de andre innleggene om turen til Nordtun Helserehab –

så kan du klikke HER.

“Slik står det skrevet”.

På en plakat på veggen i fysioavdelinga.  

I dag hadde jeg faktisk tenkt å gå meg en tur.

Egentlig var jeg ikke på jakt etter “et nytt liv”.

Men jeg skjønner tanken.

Det er en ny mulighet i hvert sekund fremfor oss.

Den “stien” som lå fremfor meg så kanskje både grå og kjedelig ut.

Jeg hadde tenkt meg på butikken.

Da var det ikke så lett å velge blant stier.

Det er kanskje da man bør se etter de små lyspunktene. 

Det ble antydet at det var sånn ca 2,5 km dit.

Jeg hadde tenkt å handle litt småtterier.

Som min kjære sier: “Du må jo kose deg litt”.

Før jeg skulle “rette blikket fremover”.

Så fikk jeg en økt inne på dette rommet.

Det var en spesiell opplevelse, som jeg skal fortelle mer om senere.

Jeg skal nemlig innom der hver dag fremover.

Det ga meg et energi kick faktisk.

Kanskje derfor jeg tok på sekk og la lystelig i vei.

Nå skal det sies at bussen streiket denne dagen.

Jeg tror jeg hadde takket nei til transport.

Selv om transportmidlet ser fantastisk ut.

Ikke sant ?

Det er nok mange som har drømt sine store drømmer inni denne!

Jeg skulle jo vende blikket fremover og ikke se meg tilbake.

Men jeg tok for gitt at jeg fikk gløtte litt til siden også.

Ellers hadde jeg ikke fått øye på alt jeg så på turen. 

Det første jeg oppdaget var en treningsavdeling jeg ikke ante fantes.

Og det til og med rett utenfor døra!

Men nå har jeg bare vært på en tur utendørs.

Så jeg får takke meg selv for det.

Jeg fikk en sånn klar fornemmelse at her ute går det lek i treningen!

Kanskje noe å tenke når det står på som mest!

Jeg har ikke vært i svømmebassenget heller.

Den tanken slo meg litt lenger oppi bakken.

Når dette åpenbarte seg.

Jeg MÅ jo få meg en tur i bassenget.

Men jeg tenker jeg står over DETTE!

Det kunne blitt vel mye rør ut av det!

Og det skal vi ikke ha noe av!

Nemlig!

Det ble noen stopp på turen,

Jeg måtte jo ta noen bilder når blikket fanget inn noe.

Det er veldig greit å ha noe å skylde på!

Men det innrømmes at de små stoppene gjorde godt.

Dette motivet fanget blikket mitt, rett og slett.

Studer det litt!

Jeg ser både kjærlighet, liv og død i det. 

Jeg tok ikke sjansen på for mange avstikkere.

Selv om denne grinda så fristende ut.

For det ER ei grind der.

Slik som det kanskje er i livet også ?

Sånne litt usynlige valgmuligheter man overser fordi alt skal gå så fort!

Det er litt fascinerende  med sånne grinder.

De får meg alltid til å lure på hva som er bakenfor….

Plutselig så jeg ganske så moden tyttebær oppe i skråningen.

Det er jo mitt favorittpålegg.

Uten forkleinelse for påleggs tilbudet i matsalen.

Tanken på å plukke litt streifet meg.

Men jeg ante jo ikke hvor langt jeg hadde igjen til butikken.

Så jeg trasket videre, uten å se meg tilbake.

Litt lenger nede i veien får jeg øye på noe gult.

Når jeg kom nærmere så jeg det….

Da kom jeg plutselig på det!

BodøGlimt hadde kamp mot Zalgiris!

Da fikk jeg det plutselig litt travelt.

Såpass travelt, at jeg helt glemte tyttebærene på hjemturen.

Sånn har vel vi alle det, av og til.

At man plutselig oppdager at man glemte en mulighet som bød seg.

Men man får ikke gjort noe med det, med å se seg tilbake.

Heldigvis så møtte jeg ikke så mange hindringer på veien.

Jeg fant ikke så mange snarveier heller.

Selv om denne stien kan se ut som litt av begge deler.

Det er jo sånn i livene våre også.

Det er hindringer som må overvinnes, uten synlige snarveier.

Det er jo umulig å vite om man går glipp av noe.

Uansett hvilken vei som velges.

Nå begynte jeg å føle at veien til butikken var lenger enn jeg trodde.

Men det KAN jo være kondisen som var mindre enn det jeg trodde!

Da kan det være greit å få sånne oppmuntringer som dette!

Ja, ikke “parkeringen” da.

DET hadde jeg ikke planer om, så tenk!

Men å få et smil på veien .

DET gjør underverker.

Det skulle man tenke litt mer på.

Det koster så lite å smile, men du verden hva et smil kan gjøre.

Endelig, der dukket den opp!

Den velsignede Coop`en.

Tenk å få en sånn godfølelse i skrotten, bare over å se en Coop Prix fremfor seg!

Hva om vi hadde vært flinkere til å sette sånne oppnåelige mål i livet.

Sånn at vi oftere kunne oppleve gleden av “å nå frem”!

Kanskje vi er for ambisiøse av og til.

Setter oss mål som vi strever og strever etter å nå.

Da var det bare å få handlet og pakke i sekken.

Det gikk veldig greit.

Nå er det helt sikkert mye ironi og filosofi en ryggsekk kan inneholde.

Men nå skal jeg ikke tøye DEN strikken alt for langt!

Nå måtte jeg få opp farta.

Jeg hadde jo både en kveldsmat og fotballkamp jeg skulle rekke!

Tenk på det du!

På turen hjemover MÅTTE jeg bare se meg bakover!

Jeg tror jaggu det var motbakker begge veier.

Men nå skal jeg ikke beskylde naturen for å drive ap med med meg!

Den gir meg mer glede enn som så!

Bare se på den utsikten som møter meg på denne bakketoppen.

På toppen av bakken nedover mot Nordtun.

For der ER det nedoverbakke.

Innspurten går som en lek.

Turen ble helt perfekt.

Selv om gubben ble svett og en smule øm i leggene.

Men som det sies:

“Det skal gjøre vondt før det gjør godt”.

Dagens fangst.

Den står neppe på innholdslista for et sunt kosthold.

Men det skiter jeg i.

Litt energibombe må man unne seg. 

Og kaffe!

Den smakte fortreffelig etter turen.

Sammen med fotballkampen.

Selv om DEN var minst like kupert som veien jeg hadde gått.

Om ikke ennå mer!

Da runder jeg av denne fortellingen.

Jeg håper du satte pris på den.

Nå kunne jeg ha gjort dette kort og kjapt og skrevet:

“Nå har jeg vært på Coop Prix og handlet brus og godteri”! 

Men det hadde kanskje ikke blitt samme historien.

Selv om det egentlig er det.

Kanskje fordi jeg bare så meg tilbake en eneste gang.

Eller hva tror du ?

**********************

Tusen takk til deg som er innom og ser og leser!

Det setter jeg veldig stor pris på.

Tusen takk!