Tanken min med bloggen var jo å dele tanker og ord, Dedicat betyr jo noe sånt som “å dedikere/dele”. Men det er jo ikke å legge skjul på at det er litt skummelt og sårbart å legge ut rim&poesi. Da er det jo  spesielt artig når innlegg får “klangbunn” i kommentarene.  I går la jeg et innlegg som berørte litt av dette, du finner det HER. Men jeg gjengir diktet i sin helhet:

Ord og tanker på vide vanker.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

 Mange ord og mange tanker, svever rundt på vide vanker.

 Vandrer hvileløst omkring, sier ingen verdens ting.

 Ord kan såre, ord kan glede. Ord kan krig og død berede.

 Ord kan vinne varme hjerter. Ord kan slukke sjelens smerter.

 Tanker tenkt, og tanker tenkes. Tanken din kan ikke lenkes.

 Den er ikke lett å styre, fra det triste til det yre.

 Hjertets slag og pulsens tone, kan jo ord og tanker klone.

 Slik som sjelefredens hvile, kan få tårer til å smile.

 Mange ord og mange tanker, likevel vår verden sanker.

 Sanker mest på vonde minner, håp om fred det bare svinner.

 Kunne verdens tanker trenes, kunne vakre ord forenes.

 Ville verden seg det beste, ville tankens ord bekrefte.

 At bak såre sinn som smerter, ønskes fred i alles hjerter.

Og hva dukker da opp i kommentarfeltet på bloggen?

Joda, her kommer “klangbunnen” på en utrolig flott måte:

Vakkert dikt om poesi. Ord og tanker noteres ned.

Gode tanker, såre tanker. Ord som roser, ord som riser.

Ord som sårer men også gleder. Ord og tanker mot hjertet går,

poesiens vandring, den består. Ord som riser og som roser,

kan deg skade og kan deg såre.

Gode tanker og såre tanker, alltid noen som tar imot.

Du og pennen, du og tanken. Ikke alle kan formidle slik.

Rime litt og spøke litt. Artige setninger om rare ting.

Dedikert dedicat- forteller og dikter og har sine sprell.

Det kommer fra hjertet, det kommer fra sjela. Rører oss alle, gleder oss alle.

Tusen takk!

“Et dikt om dagen” skriver selv poesi, og lager de flotteste innlegg fra Herøy og Mørekysten. For Mette og Leia er ikke været en begrensning, men en naturlig del av det vestlandets natur har å by på. Bare ta deg en tur inn til henne, så får du se. Scroller du litt så får du se Mr Sniff også. Du kommer lett inn ved å klikke HER. 

Tusen takk Mette for en herlig og inspirerende kommentar 🙂