På tur heim fra Lofoten, så bestemte vi oss denne gangen å ta ferga fra Svolvær til Skutvik. Det var det vi alltid gjorde “før i tida”. Men da kom regnet og venting ble det….

Hær sett vi i køen å glana.

Mæn ferga e’ borte vækk.

Hær rægna det meir enn du ana.

Sku’ tru’ at himmel’n va’ lækk.

Kjæm vi oss ikkje over.

Så bainnes vi høglytt i kor.

Vi gjer oss no slætt ikke over.

Vi veit jo kor hænne vi bor.

Da skrev jeg dette lille verset…

Men vi kom oss med, så farvel vakre Lofoten, for denne gang.

Skutvikferga går jo alltid innom Skrova, så den første etappen er ikke veldig lang. Men den kan være heftig når været finner det for godt. I dag var det bare vakkert og herlig.

Sjøsprøyten har ikke akkurat vasket vinduene rene og blanke, Men man kan se det vakre i det meste om man vil.

Sola skin gjønna skitne ruta. 
Det skakar og riste i gamle skuta.

Væstfjor’n ligg som et speil å glitra. 
Du kjenne ei glede som pirre og sitra.

Tænk dette landet, me fjell og me fjord. 
Et eventyr langt hær oppe i nord. 
Det e’ dette du ælska, det e’ hær du bor!

Og da kommer rimetrangen snikende igjen.

Men brått så får gamle øyne øye på et skilt på veggen. Jaggu er vi ombord på en Saltdaling!

Da våkner lokalpatriotismen så det holder. Jeg må ut på dekk en tur til. Visst er det “Røst”, jeg husker da godt da den ble bygget hos Johan Drage AS.

På tur inn mot Skrova, må jeg filme litt. Klikk på pila over så får du se (den ligger også på Youtube),

Lenge siden vi har vært på Skrova, men det blir ikke tid til å sette foten på land denne gang, ei heller å sette rompa på Millionærbenken.

Så bærer det forbi noen små øyer og holmer….

… og ut i Vestfjorden og inn mot fastlandet. Vel fremme så er det bare å komme seg på land og få unna de siste milene med bilen.

Om du har lyst å lese noen eller alle de andre innlegg fra vakre Lofoten, så kan du klikke HER.

Takk for denne gang.