Det er jo ikke å legge skjul på at det er moro med herlige tilbakemeldinger på innlegg. Når det til og med kommer på rim, må jeg innrømme at det er spesielt artig. Jeg har jo en uvane når jeg blar litt i bilder, og finner noen jeg ikke aner helt hva jeg skal bruke til. Da ender det ofte med å sette sammen noen bilder, og så fortelle en historie til hvert bilde på rim.

Det skjedde når jeg tok en bildeserie på vei hjem fra sentrum der Staven ble midtpunkt. Og hva skjedde da? Jo da fikk jeg denne kommentaren:

 

Må le!!!!!!!!!!

Å du og du, sann – hvor tar du det fra.
At rødsprengte stava kan gi slike gava.
Inne i hodet det spinner og skinner – de herligste ord og de artigste linjer.

En rødsprengte stav og trafikkskilt og trær, gjørmete søle og gråskitten snø.
Du fanger opp orda og tankene svirrer, tar noen bilder og vips noen linjer.
Hva er det han skriver om – ja hva mener han nå?

Erotisk og pirrende – i all verden – en stav?
Han kan dette karen, men er det å synde?
En stav og ei søle – gjørme og ynde.

Han gir oss en klæm – og rusler hjæm
Slik sjarme – ja grisete tanker – må le
En pinne så våt der i gjørma lå
Og bloggeren; kanskje er våren her nå.

Mette

Her ser dere Mette og hunden hennes Leia. Hun har en blogg som heter “Et dikt om dagen”, så det er jo ikke rart at det kommer en kommentar på rim 🙂 I tillegg så er hun og Leia ivrige turgåer, som resulterer i flotte blogginnlegg fra en mangfoldig og vakker natur. Du kan besøke bloggen hennes ved å klikke HER.

 

Det er egentlig best å lese innlegget mitt, for å skjønne sammenhengen med bildene, klikk i såfall HER.

Men jeg gjengir mitt rim i helhet for de som ikke orker å klikke seg inn på innlegget. Her kommer det:

Du rødsprengte stav, kor du kliner med stanga.

Tar du helt av, der sørpa deg fanga?

I gørrskitten snø som er farga av sanda.

Der ligg du som dø, for du kan ikke anna!

 

De dukka jo fræm, år etter år.

Sånn litt på “halvfæm”, men jaggu de står.

Speiler med lengsel i sølete vann:

“Hvem er vakrest av alle i dette land” ?

 

Du rødsprengte stav, der du står i svingen.

I gjørmehav, kan det være tingen?

Snart skal du opp, og pakkes i bunta.

Da er det slutt for rødsprengte “glunta”.

 

Næmmen all verden, ka ser vi vel hær?

Trafikk skilt som vokser med busker og trær.

Men stopp litt og nyt hva naturen får til.

På “sølepytt lerret” den skaper med stil. 

 

Du rødsprengte stav, nå er enden så nær.

Så liten du ble, du som var så svær.

Du gjorde din jobb, med prakt og med ynde.

I gjørmehav kan vel ingen synde?

 

Vi takker for følget og rusler hjæm.

I veikanten skilles vi med en klæm.

Når søla forsvinner i solens varme.

Så husk at selv gjørme kan ha sin sjarme.

Samme dag så lagde jeg jo et lignende innlegg om den “Tørre Pinnen”, men DET slo ikke like godt an 😀 Merkelig 😀 Men vil du lese det, så må du klikke HER

 

Tusen hjertelig til alle som titter innom bloggen min. Og tusen takk til Mette for en herlig kommentar.