På Hamn, Gildeskål i Mitt Liv…

Som jeg har sagt før, så ble det aldri til noen nær kontakt med slekta på far sida.

De mange av brødrene til pappa dro til USA.

Min kjære har mye mer fokus på familie.

Så da vi begynte å dra på bedriftshytta på Valnes, så ble det noen turer til min tante på Hamn. 

Litt mer om Gildeskål i Mitt Liv finner du HER eller HER.

Vi fikk bare såvidt hilst på Johan, mannen til Borghild, før han døde.

Her sitter de utenfor huset på Hamn, sammen med min mamma og Tinka.

Tante Borghild skrev en artikkel i en av bygdebøkene for Gildeskål.

Historien forteller om når og hvordan min bestefar omkom.

Dette førte nok til at søskenflokken på Sæther etterhvert ble spredd “for alle vinder”.

Jeg har fått høre at min onkel Reidar lovte å bli prest mens han klamret seg fast til tofta i båten.

Prest ble han, i Amerika. Her er de på besøk hjemme hos oss. 

Jeg kan huske at Reidar (mitt søskenbarn), hentet de på Jernbanestasjonen i sin Amerikaner, Chevrolet’en.

En datter og mann var også med. 

Her er fra et annet besøk på Hamn. Sammen med mamma og pappa. Da bodde tante Borghild alene i huset. 

Her hadde vi vår Opel Kadett.

En bil med et assortert mangfold av minner.

Jeg tror den stoppet tre ganger, hvor registerreima røk.

Den verste gangen, var midt oppe på Saltfjellet, da vi kom fra Mo i Rana med flyttelasset til vår eldste sønn.

Etter han var ferdig på Teknisk Fagskole der.

Der stod vi med bil og henger.

Jeg angrer kanskje lit på at jeg sendte sønnen avgårde tilbake mot Polarsirkelsentret for å ringe etter hjelp.

Men det endte godt. 

Helsa skrantet etterhvert til min tante.

Dette bildet er fra sykehjemmet på Inndyr, etter hun måtte flytte dit.

Det tror jeg var tøft for henne, som var vant til å klare seg selv. 

Her er et bilde jeg har “lånt” .

Det er min onkel Peder, pappa sin eldste bror, og Rønnaug, hans kone og svigermora Anna.

Til venstre sitter Reidar, som nok var i yngste laget til å kjøre Chevrolet på den tiden.

Det var hos Peder og Rønnaug min pappa kom da han var 14 år. 

Dette bildet er tatt utenfor hos oss, så det må være etter 1955.

Jeg vet det er en av mine andre onkler som dro til Amerika.

Og tror han heter Helge.

Her synliggjøres mine elendige slekts kunnskaper.

Men jeg er sikker på at det er mange som kan bidra.  

Idag eies Hamn av andre og hele området skal være rustet opp.

Vi får ta oss en tur nedom der når det passer.

Bare for å ta en titt. 

 

10 kommentarer
    1. For lenge, lenge siden. Sikkert over 20 år siden nå, så var jeg, min mann og bestemor og så på det huset med tanke på å kjøpe det. Dessverre kom det en rik kar som kjøpte hele Hamn og vi måtte kjøpe hytte et annet sted. Vi ble fornøyd til slutt, men det er fint på Hamn 😊

    2. Hei ! Veldig interessant. Takk !
      Bildet: Det er jeg og min kone Ragni som har bygd på steinmuren til Maria, moren til Johan. Uthuset er gjenoppbygget, slik det var. Før det kjøpte vi Låven, som var omgjort til hytte.
      1982 – 87 arbeidet vi i Gildeskål og bodde på Inndyr.
      Bor nå i Bodø, men bruker mye av tiden på Hamn, dit det alltid er en glede å reise ti.
      Du, og ev. familie og venner, er velkommen til å besøke oss.

      1. Så flott å få sånn informasjon 😀 Kjempe koselig innspill. Vi får se hva tiden bringer fremover. Det kan nok godt hende at vi tar turen innover der når Koronatida faller til ro. Vår yngste sønn har jo slått seg ned på Sandhornøya 😀 Tusen takk for innspill og invitasjon 😀

    3. Det som er fint med å rote seg tilbake i gamle bilder er at ting man ikke KAN og vet helt sikkert lærer man kanskje, med litt hjelp av andre som vet mer. 🙂 Sikkert moro å skrive ned dette for ettertiden 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg