I dag bombarderes vi med reklame i alle slags media og former.

Reklame er ikke noe nytt, og det går faktisk an å mimre litt til. 

Her kommer et lite utdrag fra Gamle Rognan.

Hvor de er hentet fra? Fra “Grønn Mixture”, som jeg kommer tilbake til i et innlegg senere.

Stikkordet er: “Grønnrussen”.

Har du lyst å lese de andre innleggene om “Mitt Liv”, så finner du de i arkivet på bloggen.

Det er bare å klikke på “Mitt liv” så dukker de opp. 

Jeg lagde et innlegg om Eldrerådet her om dagen, om du ikke fikk lest det, så finner du det om du klikker HER. Der fikk vi en orientering om arbeidet med Kulturminneplanen i kommunen. Hele det gamle sentrum, ville jo vært en del av en sånn plan, om det hadde eksistert i dag. Men vi kan jo mimre litt… 

I det øverste bildet, lå Spørck’s kafè i andre etasje i bygget til venstre.

Det var også den første kafèen som fikk installert Jukeboks.

Du vet vel hva det er ?

De hadde også et “kulespill” som var populært blant ungdommen.

På den tiden så var kaffe, kaffe kokt på kjele. Jeg husker en historie om en stamkunde som klagde på at det var så mye kaffegrut i kaffen. Da svarte Otto Spørck, at det jo var det som kostet penger. Da gjesten var ferdig å skulle til å forlate lokalet, minnet Otto han på at han måtte betale for kaffen. Da kom det tørt fra gjesten: “Det som koster penger, ligger igjen i koppen”.

Det var mange kafèer i vårt lille sentrum på den tiden.

Tydeligvis så var de fokusert på konkurransen, og brukte formuleringer som kanskje ikke alle ville ropt hurra for i dag.

Jeg husker en gang det ryktes at Vidar Sandbeck satt på kafèen, og vi unger strømmet til for å få autografen. Det viste seg at det var en kar som lignet. Jeg antar at han aldri glemte Rognan på grunn av den oppmerksomheten han fikk der. 

Vet du ikke hvem Vidar Sandbeck var? – jøss, da får du klikke over og høre Pengegaloppen. 

Brandt var naboer med oss. Han var ganske tidlig ute med å prøve ut nye muligheter innen kommunikasjon/musikk. ‘

På den tiden var “Radio Luxembourg” vår beste metode å få med seg hva som skjedde i musikkbransjen. Klikk inn på Wikipedia – HER

Jeg er ikke så sikker på at noen unge i dag hadde giddet å ligge med øret inn i radioen og finjustert på mellombølgen for å få noen øyeblikk av noenlunde klare signaler.

Jeg husker ikke helt anledningen, men jeg fikk en liten platespiller. Men ble aldri noen stor samlinger. Den ene av de to platene jeg kjøpte, kan du høre om du klikker over. Og den kjøpte jeg – ja nettopp, hos Brandt. 

Rognan Kino ja. Jeg kan huske to steder den holdt til, før den havnet der den er nå. Uten å fornærme noen, så var det første stedet benevnt “Bille Fjøsen”. Tar jeg feil, så ha meg og husken til en gammel mann unnskyldt! Det bygget står der den dag i dag. Når jeg begynte på Realskolen var det også brukt til undervisning. Jeg kan huske en gang det var veldig urolig i salen. Da stoppet plutselig filmen, og døra spratt opp og vi fikk klar beskjed om at ble det ikke stille nå, så ble det ikke mer film den dagen!

Senere ble kinoen kommunal og flyttet til “Losjebygget” litt lenger unna.

Rim i annonser var tydeligvis på moten på den tida.

Saltdal Samvirkelag holdt til helt nede mot kaia i mange år, før de bygde de lokaler som de har i dag.

Kafeteriaen i nybygget, ble ungdommens tilholdssted. Der ble det vanlig å samles på ettermiddag og kveld, og gjerne spille plater på Jukeboksen. Når jeg tenker tilbake på den tiden, så er det en sang som surrer rundt i hodet mitt. Artisten er det neppe mange som husker i dag, nemlig Millicent Small, (det mener jeg er det rette navnet hennes). Noen år senere, var jeg innom Jamaica som ung sjømann, og da fikk jeg vite at hun ikke var særlig populær i sitt hjemland.

Om du klikker ovenfor, så kan du nynne med på My Boy Lollipop. 

Et relevant spørsmål den dag i dag: “Når De sist Deres kone en blomsterbukett”.

Men den ville nok ikke kommet fra Søren Hansen. 

Men de var tidlig ute som “Nesten alt mulig-forretning”.

I dag er det mange som prøver å etablere seg som slike butikker.

Det var mange dekorasjoner som ble laget i de lokalene, både til hyggelige og triste anledninger. 

I dag er det tre “Salonger” på Rognan, med et ukjent antall frisører på hver.

Og alle klipper damer og herrer om hverandre.

På den tiden så var det Barber Johansen det gjaldt for gutter og menn. Annonsen forteller også hva som var populært av musikk og filmskuespillere på den tiden.

Men det var mye hjemme klipping.  Pappa var mye borte på anlegg, men jeg husker med gru når han kom hjem og fant frem eska med klippesaker. Den “håndklippemaskina” var ikke spesielt kjærlig med mine vakre krøller.

 

På det øverste bildet, så er det Monsen butikken som ligger til høyre.

En freidig anmodning til potensielle kunder i denne annonsen, men artig.

Her var det også pakkeutlevering av gods/pakker som kom med Rutebilen.

Tenk at da hadde vi Slakterforretning på stedet!

Det høres kanskje merkelig ut, men jeg husker så utrolig godt den herlige duften når vi kom inn der.

Duften av røkte kjøttpølser og pålegg og,, og… Det var helt uforglemmelig!

Rime kunne de også, til og med på dialekt, nesten!

Helmer Johansen har jeg nevnt i andre innlegg om Mitt Liv, da særlig den deilige isen i kjeks som man bare fikk der. Om du ikke har lagt merke til telefon numrene ennå, så se på de. 😀 De forteller litt av historien fra da til nå. Da gikk alle telefonsamtaler gjennom Sentralen, som ikke lå så langt unna Kinolokalet jeg nevnte ovenfor. 

Men vi hadde ikke bare ett bakeri, men to. Og det i en tid da hjemmebakst var mye mer vanlig enn i dag.

I dag finnes det  knapt sånne spesialbutikker, i alle fall ikke på små steder som hos oss. 

• 

Her er kanskje ikke “reklameverdien” så veldig stor. Men dette var viktige butikker på gamle Rognan. I dag har vi tre kolonialbutikker her. Det var betydelig flere den gang, og ikke bare på selve Rognan, men oppover hele bygda. 

• 

Enda et eksempel på kreativitet i reklamen.

Men det var i en tid da bensinstasjoner var bensinstasjoner, og fokus var på biler! Idag der det de menneskelige behov som er den primære fokus på bensinstasjonene, uansett hva det heter.

Hvorvidt anbefalingen fra BP var fornuftig å følge, er en helt annen sak. 

Sjansen for å bli tatt i kontroll på den tiden, var nok en smule mindre enn i dag. Det var dessuten en enklere vei frem til å få førerkortet også. Jeg tok faktisk ikke førerkortet før jeg var 24 år, og selvfølgelig da hos Trygve! Jeg mener bestemt at jeg hadde 7 kjøretimer (pluss noen privattimer med min svoger).

Da vi skulle kjøre til Fauske for oppkjøring, hadde den første snøen kommet på natta. Så Trygve stillte opp med kjettinger på alle fire hjulene på morgenkvisten. Jeg tok teori tentamen i baksetet på bilen utover til Fauske, og under eksamen fikk jeg nøyaktig samme spørreskjema. Men det var spennende å kjøre opp på vinterføre og med kjettinger! Men førerkortet fikk jeg!

Det var ikke bare Bakerier vi hadde to av. Vi hadde faktisk minst tre bensinstasjoner, og en av de var Shell. Oppfordringen fra denne stasjonen, fantes neppe i veitrafikkloven den gang, og gjør det ikke i dag heller.

Men det humoristiske i det, er helt tydelig. 

Men det var ikke bare firhjulinger som trengte flytende føde. Det gjaldt ikke minst unger og voksne.

Hvem husker ikke køene på Meieri trappa i forkant av høytid og helg, med melkespann i alle varianter. Ja jeg antar ikke alle husker det! Men det jeg husker aller mest med Meieriet, er fryserommet de hadde i kjelleren! Der kunne man leie en fryseboks, dvs en luke i en reol. Jeg kan ennå kjenne den frykten man hadde for å bli innelåst.

Men det skjedde selvsagt ikke.  

Var man godt forsynt av kjøttvarer og bakevarer, kolonial og ost og melk, og de som hadde bil, hadde fått den til å brumme tilfredsstillende, så var det kanskje stunder for å tenke på noe annet.

Da kunne det fort bli en tur opp til Klevens gartneri.

Det begynte så smått å bli fokus på hager rundt om. 

Her ser du Meieriet til venstre.

Den lille bygningen rett over, er Sandstedt kiosken.

Til venstre for den er Brandt sin butikk, og den grå bygningen til venstre for den, er Posthuset.

 

Det ble mye mer enn jeg hadde tenkt i dette innlegget.

Jeg takker alle som holdt ut til siste slutt.

Tusen takk og riktig god fredag til alle.