Når høsten sig inn i hjerterot.

Så kald og så fattig på ord.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Stråler av høstsola fanger ditt mot.

Og brer det som duk på ditt bord.

Tankene flagrer som løv og blir jord.

Nye vil komme og vokse seg stor.

Minnene gjødsler i vinterens dvale.

I vårlysets håp, vil de spire som gale.

Rimfrosten omfavner einer og lyng.

Det knitrer og knaker når frostmarka syng.

Du kjenner et gufs av kulde og is.

Den er ikke varm den høstkalde bris.

Naturen blir naken når vinteren kommer.

Gjemmer seg bort frem mot vår og sommer. 

Einerbuska, som smiler av frosten.

Som krydrer maten til deg og trosten.

Dufter så friskt, hvor enn den brukes.

Så herlig hel, men best når den knuses.

Evig grønn og med stikkende nåler.

Den vet jo så godt at den vinteren tåler. 

Nå skal den varme for planter og frø.

Skjerme og skjule mot kulde og snø.

Omfavne nyplantet løker i jord.

Pynte på stedet du lever og bor.

Einer mi einer, med nåler og bær.

Så sterk og så seig og så inderlig kjær.

Om du ikke fikk med deg mitt siste dikt om “Høstens empati”, så kan du klikke HER

Jeg ønsker alle det aller beste:)