Grunnmuren i lokalsamfunnet.

 

Ja, hva kan det være? Hva er det som bærer et lokalsamfunn fremover, og som er grunnlaget for vektst og utvikling. Jeg kan ta feil, men det er etter min mening kompetanse. Og gode muligheter til å skaffe seg det. Skole frem til ungdomsskolen har vel de aller fleste kommuner. Men videregående varierer nok, og lever ofte i en jojo tilværelse.

,,, og her er linken til facebook siden til skola ..  HER
 

Jeg er utrolig stolt av vår videregående skole. Og jeg har hatt mye og flott kontakt med den i jobben min gjennom masser av år. Gjennom tider med skiftende rektorer, så har det vært den samme visjonære tankegangen og evne til omstilling.

Dette skiltet gjelder i dag, men kommer til å bli endret om ikke så veldig lenge. De videregående skolene i Nordland er i ferd med å etablere sine profiler. Saltdal videregående skal og er og har alltid vært “En skole i forkant”. Så en innovativ profil passer like perfekt som brudekjolen på brura. Men nå er ikke alt sort eller hvitt…..


Og det får man beskjed om  i døra inn til flotte lokaler..


Flotte lokaler faktisk. Og her er det ikke bare “En grønnmalt benk i parken” – for de som har hørt den sangen. Her er det åpent for mange farger 🙂


Og man rekker jo ikke engang komme innenfor døra før kreativitet og skaper evner tar i mot deg…


Nå skal jeg styre skrivetrangen litt og bare legge ut noen bilder som kanskje illustrerer det levenede og kreative miljøet elevene lever og studerer under….




Men nå klarer jeg ikke å ti stille lenger… så det så.. Og denne skolen ligger vegg i vegg med et ganske stor flyktningemottak. Men har i masser av år vært en internasjonal skole.


Skoledagen starter uvanlig tidlig siden den omfatter en bygd på størrelse med Vestfold fylke og skolebusser frakter elever også til nabokommunen tre mil unna. Men hva gjør man da…


…og…


,,og ikke minst..


Og en viktig ting til slutt,, eller i alle fall nesten til slutt. Her tar man elever på alvor..

Og det fostrer og skaper viktig samfunnsengasjement  som er utrolig viktig. Det er ungdommen som er vår fremtid, la det aldri være noen tvil om det.

Og det kan jeg garantere for, kreative elever skapes og formes i et kreativt miljø. Så jeg håper det finnes politkere som bevarer den kreativiteten som finnes i distriktet. Det sprudler og lever, det som minst trengs er negative signaler 🙂 Jeg bare sier det…  

 

Mine bilder med tillatelse fra skolen 🙂

 

Jeg lister meg så stilt på tå..

Jaja,, ikke så lett å gå på tå i dypsnøen,, men stille er det i alle fall..

Jeg måtte bare ta meg en tur dit.. det kribler jo i hele skrotten..

Å herligheta,, skal disse stå tomme i år.. snufs og sukk..

Åååååå,, hva ser jeg..

Og.. og.. og…  hjertet dunker..

Men hva er det som skjer… 

Ojjj.. må bare. må bare… sukk… men så deilig.. stønn..

Hyyyysssjjj.. er jo bare bittelitt jooooo… 

Skulle jo ikke ha noe i drivhuset i år siden vi skal reise så mye i vår/sommer.. leer.. men får se hvordan jeg fikser det etterhvert. Gjort er gjort… 😀

 

 

Et døgn på havet

At det er fisk i havet, regner jeg med at de aller fleste er klar over,, men denne karen hadde buksert seg opp på land..

Men det er mye man kan få øye på om man bare ser seg rundt…. 

Ja det ante ikke jeg at havet skjuler sånne skjønnheter.. og så rett over senga til og med…

Det er jo på grensa til å være uforsvarlig,,  Men jeg får ta meg en tur å kikke litt.. 

Aha,, 17 etasjer og restaurant på toppen..  ja jeg får ta meg en tur.. 

Hjeeeelp.. det ble da i overkant “meg”, men hva ser jeg i bakveggen på heisen.,,  en ferd i fra dypet.. 

Nei du allmektige,, dette ble sterk kost. Får jeg ta meg en tur ut og trekke pusten. Se på åssen bygning jeg har havna i….

Aha,, det nye hotellet i Bodø 😀 Da kan jeg vel trygt tusle inn igjen. Og kanskje bestille bord her…

Hmm,, lurer på om jeg får sove litt ettermiddagsblund, med vakre havfruer rundt meg på alle kanter. Men det går vel bra så snart jeg er på rommet og i senga..

Og det gikk bra 🙂 Og vi hadde et koselig døgn sammen med et vennepar fra Lofoten. Dette frister til en gjentagelse en gang 🙂 

Alle bilder er mine 🙂 

 

Søtmonsen Challenge

Søtmonsen Challenge.

Ja jeg skulle jo ikke være med på denne.. og dessuten er den over. Men jeg heiv meg rundt i morges,, og lagde et sammendrag 😀 Så da blir det jo enklere for dere som skal lese..  Så her kommer det i full fart.

Dag 1 – favorittkake.

Men jeg må ta med denne.. siden det var en spesiell anledning under Rognandagene i fjor.. Min gamle bedrift var 100 år


 

Dag 2 – favorittmiddag

Ertesuppe,,, nammi…

Dag 3 – favorittkniv


 

Dag 4 – mitt kjøkken


….upps,, løper og henter verktøy… pjuhh,,

 

Dag 5 – restaurantbesøk

Dag 6 – favorittdessert

Dag 7 – type mat og hvorfor

.. og hva det er ? Det er indrefilèen på en småhval. Og hvorfor? ,, fordi det er nydelig,, og fordi man kan handle på sånne butikker. Og fordi da kan man ta seg en øl eller kaffe på kaikanten etter man har handla 🙂

 

Og det var det – for og effektivt – ha en nydelig helg 🙂 med og uten utfordringer.

De små bildene er googla.. resten er mine 🙂

 

Ut på tur…

Ja nå må jeg skynde meg å si at dette er en biltur, men i nærområdet av der jeg lever og bor med min kjære. Og det er her, i en kommune som er på størrelse med Vestfold fylke. Med et hav av muligheter for naturelskere. Her har vi fjord, fjell i massevis, en god lakse elv. Dalen går fra Saltfjellet og Polarcirkelen i sør til et stykke ut i Skjerstadfjorden – som til slutt ender i den verdenskjente Saltstraumen.


Jeg var på tur fra det jobbengasjementet jeg har for tiden. Sola tittet frem, kamera lå i baksetet. Så slo det meg at det vrimler jo av vakre naturbilder her på bloggen, og jeg har fått presentert så lite av naturen i min vakre bygd.


Så jeg kjørte ikke hjem. Men jeg tok turen opp Fylkesvei 812, som du kan kjøre av E6 og inn på. Da kommer du til slutt inn på Kystriksveien, som også er kalt verdens vakreste veistrekning. Om du vil så kan du finne ut mer på disse linkene…

Fylkesvei 812 – HER

Kystriksveien – HER



Det var faktisk mye mer snø på fjellet enn jeg hadde trodd… Og da røper jeg jo at jeg dessverre ikke er der for ofte…


Så enkelte trær har bært tungt i vinter. Men nå er jo sjarmen her i landet, at det ikke er lov hugge ved for hvem som helst. Og når det er sagt, så kan jeg jo legge til at nærmere 70% av vår vakre kommune er vernet på en eller annen måte.


Dette bildet er mot vest. Brøytestikka er med for å prøve å vise høyden på brøyteskavlen. I bak kanten ligger en geitseter hvor det er full aktivitet om sommeren. Der er også en kafè som muligens mangler drivere for tiden. Så jeg kjørte dit, og snudde. Så her er jeg på tur ned mot dalen igjen.


Her ser vi mot nord og tettstedet Rognan, Og skimter Skjerstadfjorden . Dalen er sørvendt. Som Trygve Hoff skrev og sang om. Her skulle jeg lagt ut link til “Stillferdi`ønske” av Trygve Hoff” der han synger om dalen min. Jeg klarte ikke finne den på Youtube. Så her kommer bare et klipp av noten vi bruker i mannskoret…


Han ble jo født her i bygda og bodde bare et par hundre meter unna meg, så jeg husker han godt.

Men nå et bevis på at det er en fjellvei jeg kjørte på, men ganskes å brukbar standard..


Og vel nede traff jeg på noen unge sambygdinger. Jeg har ikke tro på at det finnes noen gryende komponister blant dem. Men de har helt sikkert sine kvaliteter.

Da takker jeg alle for turen, og håper de som aldri har vært innom på disse trakter, får anledning til det en vakker dag. Ha en nydelig fredag og helg rundt om i landet.

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

 

 

Jiippiii..

“Så.så,, ro deg ned gamle mann…” .. Snakker litt til meg selv. 😀 Nå har ikke jeg noen som helst ambisjoner om å bli noen toppblogger, og ikke tjener jeg en krone på det heller. Men jeg må jo innrømme at det ER litt moro når et innlegg slår til.


Neida, ikke helt til topps da, der jeg er registrert som blogger. Til det er det nok noen fysiske utfordringer som jeg ikke har tenkt å gjøre noe med 🙂


Det er jo spesielt artig når innlegget handler om min gamle og kjære arbeidsplass, og det sosiale vi pensjonister har sammen hver tirsdag og hver uke året rundt. Om du ikke har lest innlegget, så se HER


Jada,, jeg er straks ferdig med å skryte.. jeg måtte bare ta med denne statistikken..


Sånn,, da kan man klatre ned fra seierspallen og oppføre seg som folk.. leeerr. Moro så lenge det varer. Ha en vakker dag rundt om i landet :).

Nexans – som ansatt og pensjonist :)

Når man har vært ansatt på samme plass i i godt over 30 år, og ikke gruet et eneste sekund med å gå på jobb – ja da sier det vel sitt. Og det er ikke noen liten bygning man har tråkket rundt i. Her er ca 18.000 kvadratmeter under tak.


Og jeg kan love de som ikke vet det, innenfor veggen der, er det høyteknologi i ypperste klasse. Og et hav av kompetanse. Men nå skal jeg ikke erte på meg administrasjon og ledelse. Det er rimelig mye kompetanse innenfor disse veggene også.


Det har alltid vært fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet. Det som har kjennetegnet fabrikken gjennom alle år, er en sterk lojalitet og pionerånd. De første årene var Televeket (Telenor) eneste kunde. Så fra denne fabrikken her på Rognan i Saltdal kommune, er det levert på tusenvis av kilometer landbaserte kobberkabler, som den dag i dag er en viktig del av kommunikasjons nettet i Norge.


Men ingen vokser inn i himmelen, sies det. Så hvorfor ikke gjøre som Nexans på Rognan? Vokse under vann bokstavelig talt. Men det var ikke helt enkelt når fabrikken ble bygd 4 kilometer fra sjø. Som dere ser av dette bildet, så ligger fabrikken helt til høyre, og Skjerstadfjorden rett frem. Den fjorden ender forøvrig i verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen.


Så hva gjør man da? Joda, man smigrer litt med det offentlige og lirker ut noen titalls millioner kroner og bygger en eminent og vakker dypvannskai.


Og så koembinerer man en kreativitet, både teknologisk og politisk – og bygger en underjordisk transportbane fra fabrikken til kaia. Og der rusler fiberoptisk sjøkabel i tusenvis av kilometer stille og rolig ned for å lagres, til store skip kommer og laster ombord.


Ledelsen ved fabrikken står på og jobber intenst for å sikre fremtiden gjennom nye ordrer og nye markedsområder. Det er tøffe tider i bransjen. Men det er jo da man skal sikre fremtida. Men mat må de ha. Så her ble de avslørt rundt et mektig lunsjbord. Men alle bedyrte at det slett ikke var vanlig 🙂 Men måtte bare erte litt….


Men tro nå endelig ikke at de som la grunnlaget for denne suksess historien, har glemt sin arbeidsplass. Neida, det deltar aktivt i blant annet å arrangere juletrefest for de ansattes sin barn og barnebarn. Og de samles hver tirsdag året rundt på Rognan Hotell, drikker kaffe og mimrer og koser seg.


Og bare for å påpeke et par ting… Dette er ikke en pensjonistforrening, det er et Senior lag. Og som den oppvakte  ser,, så er utsikten ut mot dypvannskaia. Så vi følger med hvordan aktiviteten er. I tillegg så drar vi på minst en tur sammen. Og i sommer bærer det til vakre Helgeland på en tre dagers buss tur.

For de som har lyst å lese mer om fabrikken så kan de klikke seg inn HER

Og under denne linken finnes masse bilder om Nexans, og ikke bare fra Rognan, klikk HER

Og alle Nexanere og venner av Nexans, del dette innlegget med dine venner.

Tekst og bilder: Jan Håkonsen
 

Akkurat nå..


Det nærmer seg påske. Og da kommer det familie hjem.. barn og barnebarn og vi håper på oldebarn også 🙂 Og da var det spesielt å komme ned fra soveromsvask og se dette synet fra vinduet. SÅ jeg måtte bare ut på terrassen.. med kamera


At sola går ned før fire her, syns kanskje mange er vel tidlig. Men husk da at det ikke er lenge siden den åpenbarte seg etter vinterhvilen. Så vi er faktisk mer opptatt av at den dukker opp igjen, enn at den forsvinner på ettermiddagen 😀

Bildene er tatt i mot vest  i vår vakre dal.. det kommer et blogginnlegg om vakre Saltdal frem mot helga. 🙂 Og neida.. jeg er ikke sponset av noen som helst for å fortelle om min kjærlighet til den bygda jeg bor i 😀 så det så…

 

Man setter spor så mange steder…

Gjennom livet så setter man spor.. på så mange måter. Noen blir synlige lenge og noen forsvinner  av ulike grunner,,,

Ojj.. skremte jeg de når jeg svingte inn her og bilen satte spor i snøen… det var ikke meningen..

Neida.. ser visst ut til at de er i ferd med å sette sine spor i vann og snø..

Og her fikk jeg et innspill fra Unni om å en sang som jeg har hørt lite på, men som passet godt til bilder og tekst. Den kan du høre HER – og det er Åge Aleksandersen med kor.

 

Den sort hvite stillheten er ganske vakker, og så senket roen seg fullstendig.

Og da sa jeg stille farvel og kjørte hjem og satte noen nye spor…

Og enda noen ,,,,

For jeg måtte jo se på frukttrærne jeg planta i fjor…

Men  det er håp,, nå begynner sola og sette sine spor, og da er det virkelig håp om vår og sommer 🙂

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

 

Liebster award,, jaggu..

Man kan jo bli andektig av mindre enn det…  Men jaggu har ikke Talitas verden nominert meg til dette. Ja og så vet jeg ikke helt hva det går ut på.. men ligner veldig på noe kjedegreier som skal innvolvere mange. 🙂 Men hvorfor blogger man egentlig?? er vel litt av den tankegangen som ligger bak der også.


Nå er jeg jo rimelig sikker på at jeg ikke får noen varige mèn så det så.. leeer.. Jeg takker ydmykt med all respekt for kreative tanker her inne på bloggen. Men akkurat nå er jeg inne i en ganske intens hverdag der jeg såvidt henger med å kommenterer noen innlegg og  lage et og annet innlegg. Så jeg melder avbud på dette.. og det er ikke for å være vrang. Men jeg blir jeg med på noe så gjør jeg det fullt og helt.. men passet det veldig dårlig. Lykke til med prosjektet