Det er mange år siden vi var på besøk hos min eldre søster. Vi har jo ikke hatt mulighet til å farte så mye på grunn av min gamle mor. Men i februar så gikk hun bort, og da ble mye forandret i livet vårt.

Når vi samles sånn, så dukker det opp noen minner. Dette bildet husker jeg knapt, men er jo faktisk fra min egen konfirmasjon. Nå er det bare min eldre søster (bakerst) og meg igjen.

Jeg fant også et bilde jeg ikke hadde sett på mange år, av mamma sin nære familie. Nå er alle borte.

Det var et tett familieforhold. Hver sommer, fra etter krigen og i nesten 40 år, kjørte bestefar og bestemor fra Kalmar i Sverige og opp til Rognan i Nordland.

De var engler i levende livet, på så mange måter.

Det var min kjære mamma også. I den siste tiden hun levde så snakket hun mye om sin Pappa.

Helt til siste dagen, sa hun at Pappa’en skulle komme og hente henne. Når vi ser på dødsdatoene, så kan man jo undres litt.

Kanskje det er mer mellom Himmel og Jord enn mange tror. 

Årene svinner, de flagrer avsted.

Så fort at man blir nesten svimmel.

Vi ser det med øyne, vi føler i sjel,

vi kjenner det røyne, og vet det så vel.

Når kvelden den kommer, da finner vi fred.

Som stjerner i stjernenes vrimmel.

 

Den handa vi kjente, som klemte så godt.

Den kjennes til evige tider. 

Vi ser og vi husker, og minnene strømmer.

Vi klemmer og pusker, aldri vi glømmer.

Tenk alle klemmene handa har fått.

I gleder og stunder som lider.

 

År og dager og tidene svinner.

Tanken vandrer som tankene gjør.

Alt som vi glemte, alt som ble verre.

De hender vi klemte, blir bare færre.

Alt bare endres og farges i minner.

Kanskje de lever og kanskje de dør.

 

Måtte vi lære oss kunsten å gi.

Som rosene deler i evighet.

Vi føler i tanker, for venner så kjær.

Som minnene banker, så inderlig nær.

Det er for sent, når anger må svi.

Når kvelden seg senker mot evig fred.

Tusen takk for alle gode minner.  

 

Når jeg måtte gi tapt med mitt drivhus i år, så var det jo greit å ta turen til Dalen i Telemark og besøke min søster og svoger.

Hun har ikke drivhus en gang, men hage har hun.

For å si det mildt så er det vanskelig “å finne plena” mellom alle busker og trær og blomster.

Jeg tror ord er unødvendig, så jeg skal heller la bildene tale for seg selv.

 Men det er ikke mulig å få med seg alt bare med en rundtur, og slett ikke av alt av figurer som dukker opp på de merkeligste steder.

Og tro du meg, du har ikke sett alt, for det har ikke jeg 😀

Alt for mange bilder ble det, men det kunne heller vært flere enn færre 😀

Men inne i stua fant jeg et snev av “hjemlengsel”. Men hva gjør det at det henger en “julekule” og skuer ut på denne hagen 😀 

 

#dalen #dalentelemark #husoghage #unikehager #peoner #hager #blomster 

Til å ha erklært et ganske så avslappa forhold til fotball de siste par ti årene, så har det blitt mye av den sorten de siste dagene 😀

Jeg må innrømme å huske at jeg var frustrert over å misse den berømte kampen mellom Brasil og Norge for 20 år sida.

Det er utrolig hva man kan få seg til å gjøre, men billettet til Omkampen ble kjøpt, både til meg og madammen. Vi fant til og med fram MED bil 😀

Og tribuna “vår” fant vi også. E

n ekstra bonus ble det med Jentekamp først. Her kom vel et første bevis på utviklingen gjennom disse årene. De norske jentene overkjørte gjestene fra Brasil, men de var tydeligvis gode venner.

At Sinsen Ungdomskorps og Pressa fant frem, var vel ikke overraskende. Men det var da vi begynte å skjønne dimensjonene på dette.

En vennskapskamp var det og en vennskapskamp ble det. Resultatet kjenner vel alle til 😀  

Alt har en begynnelse. Begge våre to barnebarn i sør er jo en del av fotballmiljøet. Og det er utrolig fint å se hvilke verdier det legges vekt på.

Vi var jo å så på kamper både på Skedsmo Stadion, og en turnering i Frogner.

Det var ikke akkurat Sinsen Ungdomskorps som spilte her, men det var fult trøkk og innsats.

Det var det ute på de mange banene også.

Men såvel på Skedsmo- som på Frogner Idrettsanlegg, ble det satt fokus på viktige ting og målsetninger.

Eat – Move – Sleep. Dette passer jo like godt for unge som for gamle.

Visjoner er gode å ha, og viktig å ha fokus på. Men de stiller krav til alle, det er vel den største utfordringen.

 

Men at ballen er like rund for alle, DET er det ikke noen tvil om. 

 

#norgebrasil #omkampen #ullevålstadion #aftenposten #skedsmofotballklubb #frogneridrettspark #fotball #sinsenungdomskorps 

Det hender vi kombinerer en tur her sør med en tur med Color Line til Kiel. Og så også denne gangen. Og da ble det Color Fantasy.

Litt ventetid ombord for å få lugar. Men det er en imponerende logistikk som får båten klar for ny tur på under 3 timer. Lugaren var det ikke noe å si på.

Her vinker vi farvel til Oslo… Her mangler ikke på aktiviteter ombord.

Det er jo 15 etasjer med “båt” og fare over, både med trapper og heis..

Men denne gangen tok vi livet helt med ro og koste oss 🙂

Men litt shopping ble det jo. Har jo bevis for det 😀

Men i sånne rom som dette så er det deilig og vite at man er kvitt røyken…

… og vi handlet ikke en gang noe i disse hyllene…

Men en pose ble det likevel 😀

Mat ble det i alle fall, og vi foretrekker Buffè serveringa. Så her kommer et lite glimt..

Og mye dessert og is…

Men på dette stedet hadde vi vår eneste negative opplevelse. Der var de mest fokusert på at man betalte for påfyll av kaffe, enn at de serverte kalde karbonader man kunne slå i hjel noen med uten å bruke krefter…

Show begge veier er noe vi prioriterer å få med oss..

Været var vakkert hele veien så det var bare å nyte og glemme tanken på redningsutstyr.

Vi var ikke de eneste, verken på dekk eller på havet.

Ved kai i Kiel kunne vi beskue svenskenes bidrag til denne type trafikk…

Etter et par døgn, så var vi trygt på tur inn mot kai i Oslo. Tusen takk for turen 😀

 

#colorline #colorfantasy #kielferga #oslo #minicruise #koseross #utpåturaldrisur

Du mektige vrak av søppel og skitt. 

Ditt fryktinngytende, stirrende blikk. 

Ser etter syndere over alt. 

Se ikke på meg, det er slett ikke MITT.  

Det kunne jeg sagt og fortalt.

Vi vifter med uskyldige hender.

Både jeg og du og alle venner.

Hvor i all verden er synderen hen?

Det kan ikke være noen vi kjenner!

Naturen er jo vår beste venn.

Trærne kan ikke sladre å klandre.

Men i seg selv er de lett og forandre.

Til fjøler og gjerne bestikk.

Nå tar vi ansvaret selv og for andre.

For den gaven vi alle fikk.

Da skal du se at det skrekkens symbol.

Smiler omkapp med den skinnende sol.

Selv de frustrerte i nord.

Som hutrer der under vår nordlige pol.

Smiler og vet hvor de bor.

 

Bildene er tatt i området Østbanehallen – Byporten – Scandic Oslo City lørdag 2. juni 2018

#miljø #avfall #søppel #garbish #vårtansvar #dikt #poetry

Jeg hadde jo aldri trodd at jeg noen gang skulle treffe andre bloggere. For det første så er jeg jo en gammel kall, og for det andre så bor jeg jo ikke i det mer sentrale deler av landet.

Men nå har det jo skjedd. Det klaffet jo så godt at min kjære og jeg hadde planlagt tur til Oslo allerede, når disse to stakk hodene sammen, nemlig Frodith og Karidansen.

Vi skulle møtes ved denne karen. Jeg må innrømme at jeg var en smule nervøs.

Det er vel neppe helt forsvarlig for en gamling som meg å treffe en flokk med flotte damer. Og slett ikke i nærmere 30 graders varme. Så  jeg vurderte sterkt å hoppe på Pariserhjulet og betrakte det hele “från ovann”.

I et klart utslag av nervøsitet, så begynte jeg å pugge “Velkommen” på flere språk. Jeg måtte ta meg selv i nakken, og si: “Du er slett ikke vert, og alle snakker norsk, for pokker!!”

Så kom den ene etter den andre, og skuldrene sank sakte men sikkert. Turen dit vi skulle spise hjalp også godt på. Jeg måtte innrømme at jeg aldri hadde vært utenfor en Indisk restaurant før.

,,, og slett ikke på innsiden. 

Nå er jeg jo ganske høflig, så jeg svarte Ja på alt kelneren spurte om. Maten var kjempegod! Den var også høflig, og sa veldig klart fra så snart den var inne i munnen!

Her har dere den herlige gjengen. Fra venstre: Karidansen – Frodith – Poesimylife – Utifriluft – Solliv – Evaswindow – Annebe Ta dere en tur innom hver og en av de, det er bare å klikke på navnet.

Men jeg var jo med jeg også, så tenk 😀

 

Etter middag så havna vi på en plen nedenfor Akershus, med kaffe og is og skravling.

Ingen tvil om at alle trivdes og hadde det helt topp 🙂 Tusen hjertelig takk for initiativet og opplevelsen. 

Det er jo ganske så ufarlig å sitte bakom pc og lage blogginnlegg, og kommentere andre sine. Men se nå hva som er i ferd med å skje – klikk HER ! Å møte de live – “Det è fali det”!

Ikke rart jeg måtte stoppe på veien sørover å søke råd. 

Her får man jo til og med gode råd om veikryssing.

Og der lå det. Men det var jo ikke åpent joooo…

Jaja, når man har levd like lenge som “Gråtassen” så man vel kunne ta en sjanse eller to.

Å rømme på do er jo et alternativ, bare man finner rette døra 🙂 Her var det ganske så lett.

Verre blir det kanskje å finne “En tiger i Tigerstaden”. Å finne en Elg i Østerdalen gikk jo så lett som bare det.

Jeg fant nå frem til Hotellet og fikk skuet ut over vår Hovedstad før sola gikk ned.

….men psssttt,, ikke si det til noen 😀 Jeg tok jo bilde av den Tiger’n i fjor.. så vet godt hvor den holder til 😀 Ser jo til og med hotellet “mitt” i bakgrunnen 😀