Forrige natt så kjørte vi ut her hjemme for å se midnattsola. Men vi var for sent ute….
Ja ikke forsent i forhold til klokka, men i forhold til kalender. Alle fjellene våre er flotte på sin måte, men ikke for å gi midnattsola spillerom 
Men det er jo vakkert likevel, så jeg klager ikke
Men nå er vi på tur til Lofoten om noen få dager, da håper vi at vi makter å fange inn midnattsola slik som vi har gjort før Forøvrig er sola på dagtid kanskje den vi setter mest pris på.
Det er ikke alle steder som har så flotte kaianlegg som Rognan. Rognan Industrikai er påbygd i tre etapper er i dag på høyde med de aller beste i Salten, ja kanskje i Nordland. Nexans er leietager, men det er tilgang for andre brukere også. Her om dagen lå denne båten og lastet kabel. I bakgrunnen kan det skimtes en båt som losser pukk ved gamle Drageslipen (nå Slipen Scene).
På kaia i sentrum av Rognan, lukter det av gamle dager, med flotte trebåter på rekke og rad. Man kan se den åpne porten til Saltdalsverft til høyre i bildet. Det kan ikke være tvil om at denne virksomheten skaper en stor del av aktiviteten på havna.
Denne krabaten er vel neppe særlig sjødyktig. Men den lokker alle gjester på Rognan Hotell ut på kaia. På den måten bidrar den på sin måte.
Det samme gjør denn harpunen, som nesten peker mot småbåthavna og anlegget til Båtforreninga. All aktivitet er god aktivitet.
Heldigvis er noen mer fremsynte på kulturelle områder enn Fylkespolitikere. Kai Linde tar inn lærlinger i sin enmannsbedrift. Denne karen er fra England, og skal være med å bidra til at båtbyggertradisjonen føres videre. To av de vakre båtene ovenfor er et prosjekt i samarbeid med Rognan Ungdomsskole. Det kan du lese om i en artikkel i Saltenposten – klikk HER.
La kystkulturen leve! God sommer
#kailinde #saltenposten #trebater #kystkultur
Om du vil lese litt mer om hjembygda mi, så klikk inn til Wikipedia – HER
Det er umulig å ikke få øye på dette sjarmerende fjellpartiet. Mellom fjellene våre har det alltid vært en viss luftig aktivitet, så lenge jeg kan huske i alle fall. Det kan ha noe med oppdrifta å gjøre.
Jeg skal skrive mer om flyplassen og dens bakgrunn en annen gang. Men småfly er det her rett som det er, og gjerne med fallskjermhoppere.
Her om dagen drev et par karer og trente på denne måten, mens Storfloget fulgte med…..
De letta ikke fra bakken som jeg så, men de fikk det nok til et annet sted. Men nå håper vi på en sånn himmel snart, og en annen temperatur.
Ha en riktig god helg
Ballonger og biler i farger og stiler.
Mennesker piler og stusser og tviler.
“Hva gjør dere her hvor vi handler og prater?
Pell dere ut på de kjørbare gater.”
Ballonger i klaser, mens ungene maser.
“Jeg vil ha, jeg vil ha, kan jeg få ta?”
Men det er ikke bra, å ta pynten derfra.
Enda de vrimler, som stjerner på himler.
Langs alle butikker vi leter og kikker.
Der står de så blanke, helt på vidvanke.
Hold unga i nakken, ikke skrap opp lakken.
Men det er ikke lett når de står tett i tett.
Hva er så moralen, i denne talen ?
Ballonger kan sprekke, så hold dere vekke.
Ikke rør ikke ta, det er slett ikke bra.
Vi maser og kaver med oppblåste maver.
Dette er tingen, ei lekegrind.
Der kan vi slippe bilene inn.
Når de er sære og ikke vil være,
i bilenes rette atmosfære.
Moralen er gjemt i ballongenes favn.
Når de smeller og sprekker, så fang om du kan.
Ordlek og bilder: Jan Håkonsen/Dedicat
Vi er mange bloggere som ikke henger å dingler øverst på topplista, og som blogger rett og slett fordi det er en morsom hobby. Det er klart det er artig å smette innom topplista, men det er ikke noe mål i selv. Det hender at vi lykkes å treffes til og med, og bli gode venner. Det fikk jeg til i fjor sommer, det kan du lese om HER.
Idag trillet en bobil inn fremfor hotellet her på stedet. Jeg visste at de var på vei nordover på ferie. Utifriluft traff jeg på bloggtreffet i fjor. Årets bloggtreff i Fredrikstad, i regi av Solliv – klarte jeg dessverre ikke å få med meg. NB – om du klikker på navnene i grønt så kommer du rett inn på bloggene deres.
Jeg har aldri truffet gemalen til Margrethe/Utifriluft, men jeg har jo sett og visst at han er en veldig dyktig Naturfotograf. Jeg har sett mange fantastisk naturbilder på Instagram av de begge to. Men du verden for noen hyggelige mennesker. Her har jeg dratt de med meg ned i fjæra, der alle båtbyggeriene lå i gamle dager.
Jeg håpte jo at vår tyske båtbygger, Kai Linde var tilstede og hadde åpent. Og der hadde vi flaks. Her våknet en skikkelig interesse og ekte engasjement.
Lukten av trevirke var tydeligvis noe som pirret nervene til disse to. Det er jo bare å se hvordan kontakten med Kai Linde var på plass med en gang.
Jeg fikk de også med innom Blodveismuseet også, som ligger like ved der Blodveien er, og på Bygdetunet vårt.
Når vi tenker på at det var rundt 7000 krigsfanger i bygda vår, som i dag bare har ca 4700 innbyggere, så kan man forestille seg hvilken påvirkning dette hadde på det lille lokalsamfunnet. Guiden som dukket opp var ivrig og dyktig.
Utrolig artig å få sånt stasbesøk. til og med sola titta frem. Tusen takk for besøket og riktig God Tur videre nordover.
#blodveismuseet #kailinde #saltdalbygdetun #bloggere #bloggbesøk #ivarsnaturfoto
Skodda ligg tjukk som en graut over fjellan.
Måsen sett søkkvåt og pjuskat på hjellann.
Det e mørkt som om høsten på kveldann.
Man får bærre løst tell å kryp’ under fellann!
Mæn vi står han à, både natt og dag.
Ikkje fanken at vi ska klag!
Vi knytta nævann og bainnes i mørke!
På søringans jammer om solskinn og tørke!
Stolt som en hane vi galer i kor.
«Vi veit da førr fanken kor hænne i bor» !
Vi spara på solkræm og mygga sei stopp:
«Æ kainn ikke sug’ på en blodfatti’ kropp»!
Mæn kjæm du en dag, ska vi ta dæ i mot.
Å glømme den dagen du stakk og førlot.
Da heise vi flagget på «høyeste mast»!
Og leita fram dræggen og surra dæ fast!
Med et solid forbehold om endringer i vær og føreforhold rundt om i landet, så åpner vi døra på gløtt for bedre tider når det gjelder været i hele landet.
Det er liten tvil om at vi kaster alt for mye alt for fort! Det var noe annet “før i tida.” Da ble selv skjortekragene snudd når de ble slitt, og sokker og lester var ikke ødelagt fordi om det ble hull i de. I følge evigaltvitende Wikipedia, er nemlig noe av dette i ferd med å gå i glemmeboka. Bare klikk og les HER.
Jeg har blogget om dette en gang for lenge siden. Du kan godt sjekke og sammenligne om du vil, da klikker du bare HER
Men i går fikk min kjære ånden over seg og fant frem en bærepose med lester med hull i. NB Lester er det samme som sokker NB
Hva kan være mer sosialt enn å sitte å mimre over hullete lester og stoppe? Så vi endte i samme sofa med hver vår stoppenål. Jada, bildet ser rimelig kaotisk ut, men det gjør vel ikke noe.
Men det skal sies med en gang, at det er ikke prydsøm det er snakk om, i hvertfall ikke “mine hull”. “Resultatet helliger midlet”, her skal hullet bli tett, DET er poenget.
Vi fikk faktisk noen lester i vår med stoppegarn. Men det viktigste er å få tetta hullene
Det er jo synd og forkastelig miljømessig og bare dumpe i søpla så snart det blir et lite hull. Så nå er disse så gode som nye Ganske like oss gamlinger – litt skrukkete her og der, men fullt brukbare
Ja man kan saktens spørre hva vitsen med en paviljong er.. annet enn å ha ly for noen av hagemøblene…
Jeg skal ikke bare skylde på værgudene at Paviljongen vår endte opp på denne måten i fjor høst… Er man blitt vant med Paviljong så er man det.. så turen gikk til Jysk på jakt etter en ny.
Det var ikke det enkleste å få til. Det gikk veldig fort å bestemme seg og betale, men så var det stopp. Godt man har en romslig bil, for det måtte tre turer til før vi endelig endte opp med rett antall esker med rett innhold.
Da hadde vi til og med fått med oss bruksanvisning….
Og mange deler. Jeg liker faktisk å gjøre det en smule systematisk, selv om det påståes at menn hater bruksanvisninger
Her begynner enkelt elementer å komme på plass.
Men jeg skjønner fort at dette er en helt annen konstruksjon enn det vi har hatt før. Taket må gjøres ferdig med duk og takluke før det løftes på plass av 4 mann (….. i følge bruksanvisninga…)
Min kjære og jeg klarte det elegant uten overdådig bannskap. Men jeg begynner allerede å grue til høsten… Ikke bare… bare å få dette demontert og reddet i hus før snøen kommer.
Vegger og myggnetting går bare greit å montere. Hagemøblene får seg en runde med vaskekluten…
Men jeg skjønner ennå ikke hvorfor ikke et par av veggene kan leveres med vinduer i. Da kunne man “dradd” for, satt inn en terrassevarmer og sittet og pekt nese til den nordnorske sommeren uttafor.
Men man får heller sitte å peke nese til Apoteket som reklamerer på denne måten. Man burde heller smøre seg inn i Soya- eller Rapsolje sånn at regnet prellet av.
SÅ med et par vinduer i Paviljongen, så ville det vært en smule mening med den. Nå er det jo i hovedsak hagemøblene som nyter godt av den… MEN nå står den der.. og skuler mot meg 
