En henger full av ambisjoner…

Det er relativt lett å lempe ambisjoner opp i hengeren.

Nå har jeg slett ikke tenkt meg tilbake til drivhustida.

Men kanskje litt grønnsaker og poteter.

Sånn på et lavt hobbynivå.

En eldgammel Pynterabarbra hadde spredd seg utover.

I samme område måtte en diger hengebjørk bøte med livet.

Det ble plutselig ikke bare å sette spaden i jorda.

For å si det sånn.

Tanken var å få bearbeidet jorda her med poteter. 

For de som smetter innom bloggen min….

Husker dere innlegget om pallekarmer?

Har du lyst å lese det, så finner du det HER

I området her,  har det vært ganske uryddig.

Dette prosjektet mitt hadde liksom en dobbel hensikt.

Det er ikke sikkert det blir noen pallekarmer her til neste år.

Det ble ikke så verst, med litt duk og dekkbark rundt.

Men jeg har masse pallekarmer igjen.

De blir neppe tatt i bruk i år.

Jeg tok å skrudde sammen noen enkle rammer.

Litt gammel material har man alltids liggende i garasjen.

Stiftet fast tykk plastfolie over.

Det ble et helt greit “drivhuslokk” etter mitt begrep.

Ganske så lett å lage lufting med en liten trekloss.

Potetene er ikke kommet i jorda ennå.

Tela dukket opp nedi bakken.

Jeg fikk bare såvidt testet ut mitt impulskjøp på nettet…

Husker du ikke den elektriske jordfresen..

Da må du lese HER.

Der får du også et tilbakeblikk på drivhustida.

Nå er det bare å håpe på mye lys og varme.

DET får man ikke kjøpt på nettet.

Kulturens ugress…

Den kommer hver vår.

Klorer seg fast på de utroligste steder.

Vekker glede etter mørke og kalde tider.

Den gir seg ikke, løvetanna.

Det gjør ikke kulturbastionen i Saltdal heller.  

Så sikkert som Storflåget består, spirer kreativiteten på Slipen Scene.

Blåfrostfestivalen har måttet gitt tapt under pandemien.

Det er klart det gjorde vondt.

Men de la seg ikke i stabilt sideleie.

Ta turen innom Blåfrosten – klikk HER

Nei, de fødte nye ideer og overrasket alle.

Med en splitter ny Barnefestival på sommerstid.

På vakre og sentrumsnære Øyra.

25. – 26. juni 2022 braker det løs for første gang.

Ta turen innom Nettsiden og/eller Facebooksiden deres.

Nettsiden – Klikk HER

Facebook – Klikk HER

Nå går pila oppover.

Det går mot sommer og bedre tider.

Vitaminpiller som denne nyheten trengte vi.

Tusen takk til Bamseklemmens far og Blåfrostteamet.

Lykke til!

Riktig god helg og pinse.

Tusen takk for at du stakk innom bloggen min.

På vei mot havet..

Det er vel det elver skal være.

Selv om de tilsynelatende ligger i dvale vinterstid.

Det er alltid spennende når våren kommer.

I helga var det faretruende lenger oppe i bygda.

Det er noe mektig over elva.

Den skifter karakter mange ganger på tur ut mot havet.

Se gjerne det lille filmklippet over.

Sykkel- og turstien langs elva er flittig benyttet.

Saltdal har unike muligheter for sykkelentusiaster. 

Saltdal Elveeierlag har fått laget en flott film om elva.

“Dronninga i Nord”.

Den kan du se om du klikker i bildet over.

Sykkelstien følger elva mange steder.

Ha en flott kveld alle sammen.

Med farger og smak, og alvor bak….

Det var vår andre 17 mai, preget av Pandemien.

Jeg er usikker på om den fortjener å bli skrevet med stor “P”.

Den kan jo få lov til å tro at den har hovedrollen en stund til.

Men vi vet annerledes.

Vi dekket bord, selv om det ikke er til stor familiefest.

Vi pyntet oss.

Vi deltok i “Ja vi elsker” av full hals,

Aspic har blitt en tradisjon til 17 mai lunsjen.

Jeg er ikke helt sikker på hvorfor.

Det kan jo være så enkelt at det er knallgodt.

Men det kan også være fordi det er minner fra yngre dager.

Da var det festmat. 

17 mai er fest.

Selv om pandemien er der.

Vi slår ikke på Stortromma.

Når Hornmusikken lyder utenfor, da kommer klumpen i halsen.

Da sprenger lysten på – til å dundre på stortrommer og mere til.

Jeg måtte lage et morgeninnlegg, som du kan les HER.

Selv kaffekosen nytes med en viss andakt.

Varm eplekake, omkranset av de norske fargene.

Nå skal jeg være veldig rettferdig.

Det var min kjære som stod for både Aspic og Eplekake.

Jeg bare pillet reker og skrelte epler. 

Så vi samarbeidet i det små.

Nå er det vårt felles samarbeid som skal knekke pandemien.

Friheten og vårt demokrati betyr så utrolig mye.

Det visste de “som kjempet og vant vår rett”.

Som det står i Nasjonalsangen.

Men det er aldri over, verken i det store eller det små.

“Også vi når det blir krevet…”,

lyder en av de siste strofer.

Neste år skal det vi ha Seiret.

Tenk hvor fantastisk det kommer til å være. 

Nå skjer det snart….

Vi tok en liten rundtur på 17 mai.

Blant annet forbi Nexans.

Nå er det tydelig at det er like før utbyggingen av fabrikken er i gang.

Jeg har skrevet litt om det før, det kan du lese HER

Om du klikker i videoen over, så får du et inntrykk av dimensjonene.

Lykke til med utbyggingen.

Aktiviteten på Rognan Industrikai er stor.

Det kan du lese mer om, hvis du klikker HER

 

 

En omsorgsfull kaffetår….

Sola varmet.

Vi hadde vært på den ukentlige handleturen.

Da slo det oss….

Hvor lenge siden var det egentlig…

….at vi hadde tatt oss en kaffekopp utenom i eget hjem?

Tanken slo oss samtidig som vi passerte Saltdal Røde Kors Omsorg.

Speilingen i vinduet lyste så innbydende av omsorg.

Den lille kafè og bruktbutikken åpnet de for et par år siden,

Jeg skrev litt om det før Pandemien snudde opp ned på det meste.

Det kan du lese om du klikker HER.

Og kaffe ble det.

Med tilbehør.

Utendørs til og med.

Det føltes faktisk veldig godt.

Vi merket nesten løvspretten på trærne rundt oss.

Om det var solvarmen eller hjertevarmen, det vet jeg ikke.

Kanskje begge deler.

Det lille flagget minnet oss om at dagen nærmer seg.

Nasjonaldagen.

Det blir en annerledes dag i år også.

Men hjertevarme og omsorg er ikke mindre viktig.

Ære være alle som bidrar i Frivilligheten.

Tusen takk. 

#rodekors #rødekors #frivillighet #omsorg #saltdalkommune #hjertevarme

Blank som et speil…

Himmelens speil.

Det er vakkert når fjorden speiler himmelen på denne måten.

Det gir ro i sinn og sjel.

Like vakkert er alle trebåtene som ligger til kai.

Det dufter av fordums tid.

De fortjener virkelig å få speile seg i himmelens speil.

Se bare her. 

Vi får håpe værgudene er med oss et par dager til.

Det gjør ingenting om vi får en touch av vår og sommer.

Riktig God Helg.

Lett på nett..

Pandemien får ikke, og fortjener vel heller ikke, mange rosende ord.

Men det er jo en kjensgjerning at den digitale hverdagen har eksplodert.

For å si det sånn.

Det er sikkert på godt og vondt, det også.

Jeg har deltatt på Webinarer og Nettmøter i overflod.

Jeg er ganske så sikker på at jeg ikke kunne vært fysisk tilstede i samme omfang.

Det er mye som har blitt “Lett på Nett”.

Nå hadde jeg ikke tenkt å berøre alt.

I hvert fall ikke i dag.

Utfordringer skaper løsninger og kreativitet.

Når frykten for å bli smittet var som verst…

Da dukket denne muligheten opp.

“Kjøp og Hent”.

Det er jo ikke alt vi får tak i her jeg bor.

Jeg skjønner at det er lett å ramle utenfor den digitale hverdag.

Det er en utfordring å få tettet det gapet så godt og fort som mulig.

Digitaliseringen forsvinner ikke, verken med Pandemien, eller av andre årsaker.

Men det er en annen historie.

Nå skulle jeg fortelle om at vi hadde lyst på noen Pallekarmer.

Det nærmeste vi fant, var i nabokommunen.

Bestilling og betaling på nettet gikk greit.

Det dukket opp en SMS på telefonen.

Vi rakk ikke å kjøre dit samme dagen.

Når vi omsider var fremme, var det bare å klikke på meldingen.

Så satt vi der i bilen og tittet mot inngangen på butikken.

Det gikk ikke mange minuttene før en ung kar dukket opp med en tralle full av pallekasser.

Og vips….

Så var de forsvarlig plassert i bilen.

Uten at jeg trengte å lette på baken.

Når vi kom hjem, måtte jeg ut av bilen for å få pallekarmene inn i garasjen.

Det var da tanken slo meg…

Er det for lett på nett?

Plutselig så var det veeeeldig mange karmer.

De ble ikke færre når jeg skulle behandle de litt…..

Nå står de der… i garasjen.

Jeg trenger bare et råd!

Pallekarmene skal jo ut i hagen…

På et dertil egnet sted…

Klargjøres med jord….

Såing og planting…

Dekkes til…

Vannes…

Hvor i himmelens navn får jeg dekket de behovene på Nettet ?

Tanker som kommer….

“Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller.”

Sånn lyder sangen.

Det henger igjen strofer fra mange salmer og sanger.

Fra tidenes morgen, og innbitt pugging av ord og uttrykk man ikke helt forstod.

Men vi hadde respekt for både liv og død – og for naturen.

Det er litt puslete ennå.

På kirkegården altså.

De stakkars små Stemora anstrenger seg skikkelig.

Mellom visnet løv og halvfrossen jord.

Tanken er god.

Og det skal bli bedre.

Det kan gå rette veien, selv i oppoverbakker.

I går ble vi nesten beruset.

Sola varmet og temperaturen var og snuste på 20-tallet.

Men så syntes gråskodda at det var nok.

Sånn er det. Vi blir kjapt tatt ned på jorda igjen.

Som langgrunner åpenbares ved fjære sjø.

Her har elva bygd opp sandkorn og steiner gjennom masser av år.

Nesten som minner gjennom lange liv.

Som vaskes glatte og vakrere for hvert år.

Vi blir små i den store sammenhengen.

Enten man er til fots eller i bil.

Nå er bilen god å ha, når føttene ikke er som de en gang var.

Men hvor lenge kan man glede seg over den.

“Svinebeistet av en dieselbil – som ødelegger naturen.”

Nå skal jeg ikke si mer om den saken.

Jeg har lyst til å være i godt humør.

Selv om gråskodda henger i fjellene.

Men som sagt, det går fremover også i oppoverbakker.

Både på føtter og hjul.

Nemlig.

GOD HELG.