Ja da var vi fremme i Lofoten og innkvartert i “Nybua”. Madammen bestiller jo bu et år i forveien, og i år får vi “innvie” en nyinnredet bu.
Den ligger i andre etasje over der vi bruker å bo.
Men det er gjesterom og vaskemaskin og fryser i i første etasje, i inngangspartiet. Det er ingenting å si på standarden. Legger en del bilder på rekke og rad så får dere se selv…
Det er ikke noe å si på utsikten heller…
…eller hva? Og det følger selvsagt båt med bua også 🙂 Til alle mine bloggvenner: “Ikke sikkert jeg får kommentert så mye i dagene fremover. Men jeg skal følge med så godt jeg kan.”
Velkommen til Lofoten om har planer om det 😀 Klikk deg gjerne innom Ure Rorbucamping om du har lyst, klikk HER
Nå er det utetid, både privat og gjennom et utall av festivaler land og strand rundt. Det har jo blitt en slags sport å dele innlegg på fb om grusomme forurensninger til havs. Fisk fulle av plast, og havområder som har ikke naturskapte øyer av søppel.
Men hvor kommer det fra? Jeg skal ikke påstå noe som helst, men dette ligner på bidrag. Jeg så film fra Trænafestivalen som pågår denne helga, det var ikke veldig vakkert.
Selv en enkelt tomflaske hører ikke naturlig hjemme i slike omgivelser. Jeg skal fremdeles ikke påstå noe som helst. Men det skulle forundre meg om ikke mange som forlater søppel og skitt på festivaler, fotballarenaer eller private turer i skog og mark, også prøver å fremstå som miljøidealister i sosiale media.
Men nå skal jeg ikke bli for seriøs, og bare se “Splinten i min brors øye” ! Det er jo der mye av problematikken ligger.
Det hoper seg fort opp selv i eget hjem. Og som man ser, så drar man hjem bæreposer fra butikkene. Men da skal det legges til at vi fordeler det jo ganske jevnt mellom våre tre dagligvarebutikker!
Men det gikk ikke lang tid før teknologien hylte og peip, og alt stoppet opp.
Man kan jo bruke ventetida til noe annet enn å ta tåpne bilder, Her er jo andre muligheter….
Jaja, et bidrag til Røde Kors skal man jo være fornøyd med. Det var jo ikke noen gevinst jeg satset på, nei for det var det slett ikke 😀
Jøss, det gikk ikke lange tida før maskina ga fra seg tydelige signaler med bønn om hjelp ! Men nå gidder jeg ikke bruke penger på lodd uten gevinst. Man skal jo handle nye brusflasker med innhold!
Tilkalle betjening altså. Ja man er jo vant til å lystre ordre….
Halloooooooo, er det noen der?!?!
Ferdig ble jeg. Men det er vel ikke lenge før det er nye bæreposer fulle av plastflasker. Men et stykke på veien er jo at de havner inn i retursystemet, eller hva?
Japanske fans ryddet fotballarenaen etter seg, selv om laget tapte kampen! Vi har mye å lære av andre kulturer!
Ha en riktig flott helg – en deilig sommer – og lykke til med å ta vare på eget søppel! Hadde vi alle gjort det, så hadde mye vært gjort.
Noen fortjener heder og ære mer enn andre, sånn er det bare, og sånn skal det være.
Se på denne mannen, så aner du en stillhet som ikke søker oppmerksomhet. En varhet i kjærlighet til naturens nådegaver. En respekt for egen skaperevne.
Med den overskrifta, så kunne dette like gjerne vært et innlegg om meg selv. Det kommer nok noen, men ikke i dag.
Jeg la ut noen bilder på Fjesboka i går om de tradisjonelle og årlige “Skogvokterdagann”. Kommer du kjørende E6 ned fra Saltfjellet, så følg med skiltene…
Her om dagen lagde jeg et lite innlegg fra området der også, om du vil lese så klikk HER.
Men vi lot musikk og salgsboder og folkehavet være, og tuslet opp mot Norges Minst Hotell.
Heller ikke menyen ruver, men legg merke til at 50% av menyen tar hensyn til mat allergier.
Når vi går over dørstokken og inn den åpne døra, legger vi igjen noen tiår.
Allerede i gangen får vi et inntrykk av at her har tiden stått stille.
Men at det har vært et hotell, og til tider drives som det også, er det ingen tvil om. Her får man ordentlig lyst til å krype godt innunder dyna.
Lukker man øynene så kan man nesten ane kona som spinner garn og ser ut mot den vakre naturen.
Naturen brukes også som pynt på velsmakende kaker og presset kaffe.
Tusen takk for oss for denne gang! Det er alltid like fredelig og næring for kropp og sjel og stikke innom til dere.
Tar du turen innom, så bruk tid – det er utrolig mange vakre detaljer å få øye på!
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen. NB Innlegget er ikke sponset.
Nå har vi gjort det! Jada, jeg vet jeg har blogget mye om vår tre ukers tur. Men det kan være greit å ta et tilbakeblikk mens inntrykkene er ferske. Ikke minst for egen del 😀
Det begynte med å kjøre rett fra “vinter til sommer”, men med en smule biltrøbbel. Ikke si det til noen, men dette bildet er tatt på en annen tur i mai.
Nå er det 120 mil ca til Oslo, så vi tar ikke sjansen på å kjøre i et strekk. Det ble overnatting på Scandic Hell både på sør- og nord tur. De er jo blant annet kjent for sine overdådige frokoster.
Selv med GPS så er det spennende å kjøre i Oslo byen, og dessuten er ikke GPS’en like oppdatert over alt. Men vi fant frem til første stoppen, Radisson Blu Plaza.
Jeg har jo blogget siden 2015, så da får man noen bloggere man følger og kommenterer. Dette er bloggere som har dette som en hobby med ulike vinklinger. Det klaffet sånn at det var planlagt et treff i Oslo.
Et høydepunkt på turen var uten tvil Elvis i Oslo Spektrum. Spektrum er stort, Elvis er større.
Pricilla og Det Tjekkiske symfoni orkester og et herlig kor, fikk oss nesten til å glemme at Elvis har vært død i over 40 år.
Dagen etter så bar det avgårde med Kielferga. En tur vi begge er veldig glad i. For oss er det viktigste å være sammen og bare kose oss.
Været var med oss hele veien. Du kan lese mer om denne turen ved å klikke HER.
Etter Kiel, bar det til sønn og familie utenfor Oslo. Men vi hadde jo billetter til “Omkampen på Ullevål”. Og når de gamle gutta fant frem til Ullevål, så måtte jo jaggu vi også klare det.
Du kan lese mer om dette der “Ballen er like rund for alle”, ved å klikke HER. Etter noen dager så bar det inn i det innerste av Telemark, til Dalen.
Dalen er jo blant annet kjent som endestasjon for Bandak kanalen, og ikke minst for sitt særegne hotell – som legendariske Åge Samuelsen “fikk liv i”. Her er min kjære kone og søster i ivrig prat.
Telemark er vakkert, og i Vesaas sitt rike.
Du kan klikke deg inn HER og/eller HER for å se på et par vakre hager i familien min.
Eller HER og/ellerHER for å snuse litt på næringslivet.
Nå skulle man tro at nok var nok. Men neida. “Rosinen i pølsa” gjenstod.
Vi ble sterkt frarådet å kjøre sjøl opp til Fornebu og Telenor Arena. Men det gikk Shuttlebus tur/retur like ved hotellet vårt.
Det ble en mektig opplevelse, for å si det mildt. Freddy Murphy ble en legende, men Queen med Adam Lambert var stort, rett og slett.
HVIS det er noen som har giddet å lese seg gjennom helt til hit, så takker jeg for følget 🙂 Jeg lover at neste innlegg skal bli litt kortere 😀
Litt ventetid ombord for å få lugar. Men det er en imponerende logistikk som får båten klar for ny tur på under 3 timer. Lugaren var det ikke noe å si på.
Her vinker vi farvel til Oslo… Her mangler ikke på aktiviteter ombord.
Det er jo 15 etasjer med “båt” og fare over, både med trapper og heis..
Men denne gangen tok vi livet helt med ro og koste oss 🙂
Men litt shopping ble det jo. Har jo bevis for det 😀
Men i sånne rom som dette så er det deilig og vite at man er kvitt røyken…
… og vi handlet ikke en gang noe i disse hyllene…
Men en pose ble det likevel 😀
Mat ble det i alle fall, og vi foretrekker Buffè serveringa. Så her kommer et lite glimt..
Og mye dessert og is…
Men på dette stedet hadde vi vår eneste negative opplevelse. Der var de mest fokusert på at man betalte for påfyll av kaffe, enn at de serverte kalde karbonader man kunne slå i hjel noen med uten å bruke krefter…
Show begge veier er noe vi prioriterer å få med oss..
Været var vakkert hele veien så det var bare å nyte og glemme tanken på redningsutstyr.
Vi var ikke de eneste, verken på dekk eller på havet.
Ved kai i Kiel kunne vi beskue svenskenes bidrag til denne type trafikk…
Etter et par døgn, så var vi trygt på tur inn mot kai i Oslo. Tusen takk for turen 😀
Det er jo ganske så ufarlig å sitte bakom pc og lage blogginnlegg, og kommentere andre sine. Men se nå hva som er i ferd med å skje – klikk HER! Å møte de live – “Det è fali det”!
Ikke rart jeg måtte stoppe på veien sørover å søke råd.
Her får man jo til og med gode råd om veikryssing.
Og der lå det. Men det var jo ikke åpent joooo…
Jaja, når man har levd like lenge som “Gråtassen” så man vel kunne ta en sjanse eller to.
Å rømme på do er jo et alternativ, bare man finner rette døra 🙂 Her var det ganske så lett.
Verre blir det kanskje å finne “En tiger i Tigerstaden”. Å finne en Elg i Østerdalen gikk jo så lett som bare det.
Jeg fant nå frem til Hotellet og fikk skuet ut over vår Hovedstad før sola gikk ned.
….men psssttt,, ikke si det til noen 😀 Jeg tok jo bilde av den Tiger’n i fjor.. så vet godt hvor den holder til 😀 Ser jo til og med hotellet “mitt” i bakgrunnen 😀
Her synger vi for et utrolig takknemlig publikum på Vestvågøy Sykehjem. Vi ble mektig imponert over mobiliseringa med å fylle salen med beboere 😀
Gjengen fra Toten har Prøysen i foten.
Men jaggu i stev og værvarsel me’!
De viste for oss, at innerst i roten,
er sang gleden felles, uansett sted.
Det var en utrolig herlig opplevelse å synge i Borge Kirke. Både som konsertlokale, med det flotte vertksapet og ikke minst et publikum som dere skal være stolte av.
Vertskorets blanding, er salig bevisst.
Der fins ikke snev av det minste av trist.
Her synges og spilles med gledens bravour.
Slett ikke rart at vi tok denne tur.
Her manglet ikke det minste grann.
Et vakkert flygel med himmelsk klang.
Inspirasjon til å sprelle med kroppen.
Men husk for all del å dekke til snoppen.
Om vi tar av, og letter mot taket.
I Lofoten er bare båtene svaret.
For å få den rette inspirasjon til kveldens festligheter så måtte vi “Ut Mot Havet”, så turen gikk til Eggum. Mot havgap og fjell..
